| RETTSBOK for Sarpsborg byrett Hovedforhandling År 1989 den 2. mai, ble rett holdt i Folkets Hus, Sarpsborg. Rettens formann: Meddommere: Protokollfører: Rettens formann. Sak nr.: 85/1988 A ved Sarpsborg byrett Saksøker: Prossesfullmektig: Saksøkt: Prosessfulmektig: Saken gjelder: År 1989, den 24. mai, 31. mai, 8. juni og 28. juni, ble retten satt på nytt, og holdt rådslagning og stemmegivning for lukkede dører. 28.juni 1989 ble det for åpne dører avsagt slik Dom:Saken gjelder: Saksforholdet er i korthet: Ludvig Nessa er født 11.desember 1949,og tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet høsten 1976.Høsten 1977 besto han praktisk-teologisk eksamen ved Meninghetsfakultet praktisk-teologiske seminar.Nessa ble ordinert i Jørpeland 14.januar 1979.Etter ordinasjonen tiltrådte han stilling som vikarprest ved Lavik residerende kapellan i Lavik prestegjeld i Ytre Sogn prosti. Ludvig Nessa søkte 31.januar 1979 embetet som reiderende kapellan i Borge prestegjeld i Østfold,og ble ved kgl.reolusjon av 23.mars 1979,jfr.Grunnloven paragraf 21 utnevnt i dette embetet.17.april 1979 avla han den embetsed som kreves etter Gl.paregraf 21.Han tiltrådte sitt embete som residerende kapellan i Borge våren 1979. Borge prestegjeld faller geografisk sammen med Borge kommune,og består av 2 sokn,Borge og Torsnes med hvert sitt meninghetsråd.Prestegjeldet har ca.11500 innbyggere,hvorav ca.10000 i Borge sokn,og betjenes av sokneprest og residerende kapellan.Prestegjeldet har 4 prekensteder,Borge kirke,samt Kjølsad kapell og Fagerheim ungdomslokale i Borge sokn,og i Torsnes sokn,Torsnes kirke .Prestegjeldet hører under Fredrikstad domprosti,og biskopen i Borg med sete i Fredrikstad. Residerende kapellan Ludvig Nessa har stått fram som en sterk og aktiv motstander av abortloven (lov om svangerskapsavbrudd av 13.juni 1975 nr.50 med endringer ved lov 16.juni 1978 nr 66)og har i ord og handling,tildels alene,tildels sammen med cand.theol.Børre Knudsen,som ved Høyesteretts dom inntatt i Rt.1983 s.1004 fikk avskjed fra sittsokneprestembete i Balsfjord i Troms, i markert form tatt avstand fra loven og den abortpraksis som følges.Ludvig Nessa har bl.a. vist til at her i landet foretas det gjennomsnittlig ca.15000 abortinngrep årlig.Han mener dette er en klar krenkelse av Guds Lov,herunder det 5.bud,og at Den norske kirke med sin binding til statlige myndigheter,nærmest har spilt fallit i sin motstand mot loven. Innen rammen av sitt embete som residerende kapellan i Borge tok han temaet opp første gang i Torsnes kirke 17.mai 1984.Han tok da utgangspunkt i etbesøk han hadde gjort i den tidligere konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland,og et sitat av den jødiske forfatteren Elie Wiesel:"Det var ikke hatetsom drepte mitt folk,men likegyldigheten".Ved denne gudsjenesten sammenligner han abortloven og abortpraksis her i landet med nazistenes ugjerninger under krigen.Temaet ble tatt opp på nytt ved gudstjenesten i Borge kirke 17.mai 1985.Begge gudstjenestene vakte til dels sterke reaksjoner og følelser og resulterte bl.a.i et felles menighetsrådsmøte for Borge og Torsnes.Det var også atskillige kommentarer og spekulasjoner i avisene iforbindelse med disse preknene. Denne saken gjelder begivenheter som fant sted fra 1986 og utover. På grunnlag av disse begivenheter ble det ved kgl.resolusjon 20.mai 1988 etter tilrådning fra Kirke- og undervisningsdepartementet (nedenfor benevnt KUD)ved daværende Kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl,besluttet å reise søksmål mot Ludvig Nessa til avskjed ved dom fra embetet som residerendekapellan i Borge,og å suspendere ham fra embetet med øyeblikkelig virkning,jfr.Grunnloven paragraf 22.Resolusjonen har følgende ordlyd: "Kirke-ogundervisningsdepartementet på vegne av staten reiser søksmål mot residerende kapellan Ludvig Nessa til avskjed ved dom fra embetet som residerende kapellan i Borge prestegjeld i Borg bispedømme. Residerende kapellan Ludvig Nessa suspenderes med øyeblikkelig virkning fra sitt embete som residerende kapellan i Borge prestegjeld i Borg bispedømme". De fleste av de begivenheter som legges til grunn for suspensajonsvedtaket,og vedtaket om å reise avskjedssak,er nærmere beskrevet i departementets fordrag til den kgl.resolusjonen (dok.47 til stevningen). Det er her bl.a. uttalt: "6.juni 1986 mottok departemenetet kapellanens brev av 17.mai samme år,hvor han uttaler at han tilbakekaller sin embetsed. Ifølge brevet kan han ikke stå i noe edsforpliktende forhold til myndigheter som forvalter en ulov som lov av 13,juni1975 om svangersavbrudd.(Dok.4). 24.juni 1987 mottok departementet kapellanens brev av 17.juni samme år,hvor han"..bryter med staten som kirkestyre..".(Dok.6).Vedlagt brevet var også kopi av kapellanens preken i Borge kirke 7.juni 1087 og hans tidligere brev av 17.mai 1986. Depeartementet valgte å se situasjonen an,blandt annet fordi en var kjent med at kapellanens aksjoner mor Ullevål sykehus og Sentralsykehuset i Østfold tidligere samme år,var under srafferettslig forfølgning.Dette fremgår blandt annet av biskopens brev av 9.juni og 19.oktober 1987.(Dok.5 og 7).30.desember 1987 mottok departementet en innberetning fra biskopen i Borg om at kapellanen har forlatt sin menighet i Borge for å forrette gudstjenester i den såkalte "valgmenigheten" i Balsfjord i jule- og nyttårshelgen.(Dok.9).I brev av 31.desember 1987 bad departementet biskopen underrette kapellanen om hans fravær fra meningheten ansees som "megetalvorlig" og en "klar embetsforsømmelse"(Dok.10).Etter å ha mottatt biskopens og kapellanens uttalelser,(Dok.11,12,og 15) uttalte departementet i brev av 19.januar 1988 (Dok.17) at kapellanens tjenestefravær i julehelgen er en krenkelse av de tjenesteplikter som følger av de kirkelige ordninger han ved sin ordinasjon og embetsutnevnelse har forpliktet seg på.(Det fremgår av de nevnte uttalelser at kapellanen vendte tilbake til Borge før nyttårshelgen 1987).Biskopen ble bedt om å forholde kapellanen alvoret i saken,og at sak om avskjed og suspensjon vil kunne bli tatt opp til vurdering ved gjentatte krnkelser av tjenesteplikter.11.og 15.januar 1988 mottok departementet innbertninger fra biskopen vedrørende kapellanens deltakelse i en midnattsmessei Kjølstad kapell nyttårsaften 1987,samt enkelte andre forhold ved kapellanensembetsførsel.(Dok.11,13 og 15).På bakgrunn av biskopens innberetninger uttalte departementet i brev av 28.januar 1988 (Dok.19) at kapellanen ved sin opptreden ved midnattsmessen,offentlige språkbruk og brev om tilbakekall av embetsed og brudd med staten kirkestyre med mere,har krenket plikter som påhviler ham som prest i Den norske kirke og at en overveier å treffe tiltak mot ham."26.februar1988 mottok departementet kapellanens brev av 17.februar med blandt annet vedlegget "En presentasjon av nødrettsorganisasjonen A.N.L.-Aksjon nytt liv".23.mars 1988 motokk departementet gjennom biskopen i Borg et brev fra soknepresten i Borge vedrørende vanskelighetermed hensyn til utførelsen av kirkelige handlinger i prestegjeldet (Dok.26). 8.april 1988 mottok departementetbiskopens oversendelse av et brev han hadSmottatt fra "Aksjon Nytt Liv".(Dok.29). Samme dag(13.april 1988) ble departementet gjort kjent med innholdet av et brevfra soknepresten i Borge til domprosten i Fredrikstad,hvor soknepresten ber om hjelp til å normalisere en del vanskelige forhold i Borge prestegjeld, knyttet til hans kollega,kapellanen.Flere forhold ved kapellanens embetsførsel tas opp i brevet (dok.34) 15.april 1988 mottok departementet kopi av biskopens brevveksling med Borge og Torsnes menighetsråd i forbindelse med kapellanens fravær i julehelgen og midnattsmessen i Kjølstad kapell.(Dok.35). 22.april 1988 mottok departementet gjennom biskopen et brev fra konfirmantforeldre i Torsnes,hvor disse ber biskopen skaffe en stedfortreder for kapellanen i forbindelse med konfirmantundervisningen.(Dok.38).Det bør imidlertid også nevnes at departementet 12. og 25.januar 1988 mottok diverse underskrifter til støtte for kapellanens forsatte tjeneste i prestegjeldet,(Dok.14 og 18) og at departementet 29.februar 1988 mottok sokneprestens kommentar til disse underskriftsaksjonene.(Dok.23). 6.mai 1988 mottok departementet gjennom biskopenbl.a. en oversikt over Kirkelige tjenester for Borge prestegjeld utført av prestene i Østre Fredrikstad prestegjeld og et brev av 19.april 1988 fra formannen i Torsnes menighetsråd,Biten Engeli.(Dok.41). 12.mai 1988 lot kapellanen pastor Børre Knudsen holde preken i Kjølsted kapell.Denne var formet som et brev til Kongen,og inneholdt flere utilbørlige uttalelser vedrørende Kongens person.(Dok.44). 16.mai 1988 møtte kapellanen hos kirkestatsråden.Noe særlig nytt kom ikke frem under møtet,men kapellanen bekreftet at han var kjent med innholdet av pastor Børre Knudsens preken 12.mai1988 før denne ble holdt.Som følge av at kapellanen på forhånd hadde varsletaksjoner ble han ved slutten av møtet advart mot å delta i noen form for ulovlig aksjon,men rett etter møtet dro kapellanen og pastor Knudsen til vår Frelsers gravlund hvor de ble stanset av politiet idet de forsøkte å gravleggeen kiste.(Dok.45). Samme dag (16.mai 1988) mottok departementet et brev fra biskopen hvor han blant annet uttaler at kapellanen ved sin opptreden har mistettilliten i store deler av prestegjeldet,jevnfør tjenestemannsloven paragraf 15 første ledd bokstav b.(Dok.46.). I forbindelse med suspensjonsvedaket vurderte departementet saken slik: Etter de opplysningene som foreligger,finner departementet at det bør treffes vedtak om suspensjon av residerende kapellan Ludvig Nessa,og om at det reises avskjedsak mot ham.Residerende kapellan Nessa er embetsmann,og det må derfor reises avskjedssak mot ham etter Grunnlovens paragraf 22.Departementet legger vekt på at kapellanen ved sin opptreden har krenket plikter som påhviler ham som prest i Den norske kirke,at han må sies ved utilbørlig adferd å bryte ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen, og at disse forholdene er av en alvorlig art.Tjenestens tarv tilsier at han med øyeblikkelig virkning fjernes midlertidig fra sin stilling.Departementet finner at vilkårene for avskjed må bedømmes etter lov av 4.mars 1983 om statens tjenestemenn paragrafer 15 og 10 nr.2 jevnfør nr.3,jevnfør også lov av 22.mai 1902 om Den almindelige borgelige Straffelov Ikrafttræden paregraf 10. Departementet vil særlig peke på følgende forhold:a) I brev av 17.mai 1986 til Kongen uttaler kapellanen at han tilbakekaller sin embetsed,og han har senere fastholdt dette standpunktet. b) I brev av 17.juni 1987 uttaler kapellanen at han bryter med staten som kirkestyre,og ved flere senere anledninger blandt annet i brev av 8.januar 1988 uttaler han at han ikke godtar de kirkelige myndigheter som sine overordnede."Demyndigheter som har gjort blodig urett til lov i låndet,og som dreper uskyldigebarn på bestilling,kan ikke være mine kirkelige overordnede.Ja,de kan ikke ha noen som helst styringsrett i Jesu Kristi sanne kirke".(Dok.12). c) Etter de foreliggende opplysninger har kapellanen i flere sammenhenger tilsidesatt sinetjenesteplikter.23.desember 1987 forlot kapellanen sin menighet i Borge for å forette gudsjenester i "valgmenigheten" i Balsfjord i jule- og nyttårshelgen.Han hadde ikke på forhånd gitt varsel til sine kirkelige overordnende om sin reise,og heller ikke kommet med forslag om pastor Børre Knudsen som godkjent vikar under fraværet.Følgelig ville kapellanens embete blitt stående uten lovlig betjening under hans fravær,og forholdet er klart i strid med det kirkelige regelverk.Kong Christian Den Femtes Norske Lov 2-11-8 fastslår at en prest ikke kan ta eller få fri med mindre det blir sørget for at intet i embetet blir forsømt.Det følger for øvrig av selv tilsettingsforholdet at en prest ikke uten samtykke kan forlate sitt embete og overlate det til en annen.Det kan i denne forbindelse også vises til departementets rundskriv av 4.september 1985 om fridager for prester.Videre følger det av lov av 9.april 1957 om geistlige embets- og tjenestemenns lønsforhold paragraf 7 tredje ledd at biskopen har ansvaret for vikartjenesten i bispedømmet,og at biskopen antar vikar ved fravær.For øvrig kan forholdet åpenbart ikke betraktes som et vanlig "pekestolbytte" mellom to prester i Den norske kirke.En vil her kun peke på at pastor Børre Knudsen er avskjediget frasitt tidligere embete som sokneprest i Balsfjord,se Rt.1983 side 1004 følgende,og han innehar følgelig ikke noe presteembete i Den norske kirke.Det kan videre nevnes at kapellanen også etter departementets brev av 31.desember 1987 har unnlatt å avtale sin fridtid med si sokneprest,og at følgene er at prestekontoret tidvis er ubetjent.Det er også på det rene at kapellanen i perioder bor utenfor prestegjeldet,nærmere bestemt på sin hytte i Ullerøy i Skjeberg.Her har han hemmelig telefonnummer,og han har ikke oppgitt dette til sin sokneprest.Dette medfører visse problemer med å nå kapellanen med meldinger som for eksempel soknebud.Forholdet antas å være i strid med bestemmelsen i den geistlige lønningslov paragraf 9 tredje ledd,som fastsetter at en geistlig embetsmann ikke kan bo utenfor sin menighet uten departementets samtykke.I dette tilfellet foreligger det intet samtykke.For øvrig synes forholdet også å være i strid med de før nevnte regler for en menighetsprests lovlige fravær fra sin menighet.Ut fra de foreliggende opplysningene har kapellanen i årene 1986,1987 og 1988 vært fraværende ved flere møter i Torsnes meninghetsråd uten lovlig forfall.I henhold til lov av 29.april 1953 om Den norske kirkes ordning paregraf 4 fjerde ledd har biskopen fastsatt at kapellanen skal være medlem av Torsnes menighetsråd.Medlemskap og derav følgende møteplikt i menighetsrådet er en tjenesteplikt for kapellanen,og denne står i nær sammheng med hans øvrige arbeid.Under midnattsmessen i Kjølstad kapell den 31.desember 1987 ble det tatt opp offet til organisasjonen "Aksjon Nytt Liv" uten menighetsrådets forhåndssamtykke.Dette er i strid med kirkeordningslovens paragraf 27 første ledd som fastsetter at meninghetsrådet avgjør om det skal tas opp offer eller foretas innsamling i en kirke.På bakgrunn av ordlyden i kirkeordningsloven paragraf 27 første ledd.. offer..til kirkelige formål og velgjørenhet innen eler utenfor menigheten..,antar en at det heller ikke er adgang til å ta opp offer til en organisasjon som "Aksjon Nytt Liv".En vil her blandt annet peke påat organisasjonen synes å være etablert samme dag som ofringen skjedde (nyttårsaften 1987).Den omtaler seg selv som en aksjonsgruppe innen Den norske kirke som vil "arbeide delvis under jorden og unndra visse disposisjoner offentlighetens innsyn","ta loven i sin egen hånd" og "i nødrettens navn brytelavere rettsregler".Den daglige ledelse ivaretas av kapellanen og Børre Knudsen,mens et hemmelig råd styrer organisasjonen.(Dok.22).Organisasjonen har ingen tilknytning til Den norske kirke,og finner organisasjonens "hemmelige" og "lovbrytende" preg lite forenlig med kirkeordningslovens beskrivelse av "offerverdige" formål.Den linje organisasjonen legger opp til synes også å samsvare dårlig med de kirkelige myndigheters syn på hvordan Den norske kirke bør markere sine standpunkt.Nå det gjelder gjennomføringen av midnattsmessen kan det blandt annet nevnes at kirkesølvet var innelåst og som følge av detteble det ved nattverden benyttet utstyr i strid med kongelig resolusjon av 9.juli1948.Denne resolusjonen fastsetter at det ved nattverd i Den norske kirke kun skal nyttes kalker av godkjent modell.Under høymessen i Kjølstad kapell den 12.mai 1988 lot han pastor Børre Knudsen holde prekenen hvor pastoren kom med utilborlig omtale av Kongen.Det er på det rene at kapellanen på forhånd kjente til prekenens innhold,og at han ikke har adgang til å tillate at en prekestol i Den norske kirke benyttes til denne type aksjoner.Etter møt medkirkestatsråden 16.mai 1988 dro kapellanen til Vår Frelsers gravlund i Oslo ogble der stanset av politiet idet han forsøkte å foreta en gravlegging av en kiste i strid med lov av 3.august 1897 og Kirker og Kirkegårde paragraf 38.Dette skjedde etter at han ved slutten av møtet hos statsråden ble advartmot å delta i noen form for ulovlig aksjon.Etter departementets mening må kapellanens forskjellige krenkelser av tjenesteplikter sees i sammheng,og en finner da at hans forhold må betegnes som "grov krenkelse av tjenesteplikter".En legger her blandt annet vekt på at det er tale om flere alvorlige forhold i løpet av en relativt kort tid og brudd på sentrale kirkerettslige bestemmelser som enhver meninghetsprest må antas å kjenne .Om kapellanens forhold sees i lys av tidligere brev om tildligere brev om tilbakekall av embetsed og brudd med staten som kirkestyre,synes det klart at disse krenkelsene er bevisste brudd med ordningen til den kirke han i dag er prest i.Det synes for øvrig rimelig å anta at disse brevene i seg selv kan representere en tilsidesettelse av embetsplikter som påhviler ham.Departementetvil nevne at også de øvrige alternativene i tjenestemannsloven paragraf 15 første ledd bokstav a om "grov uforstand i tjenesten"og "trass i skriftelig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter"syenes anvendlig,men en finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette .d) Etter tjenestemannsloven paragraf 15 første ledd bokstav b kan en embetsmann avskjediges dersom vedkommende "ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten..bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.En prestedtilling er en offentlig stilling hvor det i særlig grad erviktig at stillingsinnhaveren har den nødvendige aktelse og tillit.Prestestillingen har klare særtrekk sammenlignet med andre offentlige stillinger,og strenge krav med hensyn til en prest atferd har alltid vært ansett som naturlig og nødvendig.Presten har en formidlingsfunksjon mellom Gud og mennesker,og vil derfor være den man oppsøker i forskjellige situasjoner.I denne forbindelse vil presten ofte også være en "fortrolig".Ut fra dette arbeidet vil det være viktig at presten har aktelse og tillit hos den kirkesøkende almenhet både i og utenfor prestegjeldet.Når det gjelder kapellanens adferd av betydning for vurderingen etter tjenestemannsloven paragraf 15 bokstav b vil en bl.a. nevne at når kapellanen forlater sin menighet i julehelgen uten å søke tillatelse hos sine kirkelige overordnede oguten å få klarlagt spørsmålet om godkjent vikar under fraværet,samt også ellers er fraværende slik at prestetjenesten i menigheten blir skadelidende,harhan som prest,ikke vist den grad av ansarlighet og pålitelighet almenheten må kunne forvente av ham.På bakgrunn av presteetillingens karakter og særpreg er det viktig at presten er til stede når han skal være det,og at almenheten ikkefår inntrykk av at likegyldighet Eog tilfeldighet råder.En prest bør utvise forsiktighet når han av eget tiltak tillyser offer,og i forhold til almenheten må det fremstå som betenkelig,at kapellanen gjennom sin opptreden og stilling sørger for finansiering av en nystiftet organisasjon som han selv fremstår somleder av ,og hvis siktemål er å gjennomføre/oppfordre til lovsridige aksjoner.Slike forhold vil lett føre til skepsis blandt almenheten med hensyn til offer i sin alminnelighet.Videre vil almenheten føle seg usikker og utrygg på en prest som sier han har tilbakekalt sin embetsed og brutt med staten som kirkestyre,og senere uttaler "Biskopen opptrer som håndtlanger for en demonisk statsmakt,som ulv i bispeklær",og at han (kapellanen)ikke kan "godta å bli styrt av folk som har så mye blod på hendene som det norske statsstyre".(Dok.11 og 12).At kapellanen mangler tillit hos almenheten fremgår for øvrig også av at en rekke menighetslemmer i prestegjeldet har henvendt seg til soknepresten og gitt uttrykk for at de ikke ønsker kirkelige handlinger dersom kapellanen skal forrette disse.Det bør imidlertid nevnes at det i begynnelsen av 1988 var visse underskriftaksjoner til støtte for kapellanen.Underskriverne gav uttrykk for at de ønsker å beholde kapellanen som meninghetens prest,uavhengig av hva kirkelige myndigheter bestemmer.Tjenestemannsloven paragraf 15 første ledd bokstav b nytter uttrykket "utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten",og følgelig kan også kapellanens opptreden utenfor tjenesten trekkes inn i vurderingen.Som nevnt foran,er kapellanens "sykehusaksjoner"våren og sommeren 1987 under strafferettslig forfølgning,men det er på det nåværende tidspunkt noe uvisst når en straffesak vil komme oppfor domstolene.Aksjonene innebar imidlertid at kapellanen iført presteklær tokopphold på sykehusene og forsøkte å stanse arbeidet der inntil han ble båretut av politiet,og en finner at denne form for opptreden i seg selv må anses somet mislig forhold som er egnet til å bryte ned den nødvendige aktelse og tillit.Når det gjelder kapellanens aktive deltakelse i "Aksjon Nytt Liv",synes det betenkelig at en prest engasjerer seg så sterkt i en organisasjon av denne karakter.Organisasjonens "hemmelige"og "lovbrytende"preg,er for øvrig fulgt oppi den pressemelding som ble sendt ut av kapellanen på vegne av organisasjonen,etter "abortbrevet"primo april 1988.Det sies her blandt annet at man må "følge andrespilleregler enn de som gjelder for det misforståtte demokrati".(Dok.31 og 32).Så vidt en kan se har organisasjonens aksjoner hittil vært begrenset til det meget omtalte "abortbrevet".Dette kan utvilsomt betegnes som en "usmakelig" måte å argumentere for sitt syn på,men en tviler på om brevet kan sees som noen "rettstridig"handling.Den før nevnte pressemelding innholder imidlertid varsel om at "abortbrevet"er den første i en rekke lignende aksjoner.I følge meldingen er brevet opptakten til en sterkere markering,og på bakgrunn av organisasjonensvedtekter synes det ikke urimelig å anta at dette vil kunne innebære bruk av makt.Det kan her nevnes at kapellanen også etter møtet med kirkestatsråden 16.mai 1988 har varslet nye aksjoner.En finner det videre naturlig å peke på den meget kraftige språkbruk kapellanen nytter når han uttaler seg til massemedia.En kan her blandt annet nevne at kirkestatsråden omtales som en "massemorder".(Dok.36).En prest har som alle andre borgere rett til å delta i den alminnelige samfunnsdebatt,men det må kunne kreves at han uttrykker sine meninger på en måte og i en form som er i samsvar med de alminnelige normer for en slik samfunnsdebatt.Etter departementets mening har kapellanen ved "abortbrevet"og øvrige opptreden i forbindelse med "Aksjon Nytt Liv",overskredet de alminnelige former for samfunnsdebatt.Kapellanen har videre ved disse aksjonene klart gitt til kjenne at han er prest i Den norske kirke.En vil her også nevne kapellanensopptreden 16.mai 1988,hvor han rett etter møtet med kirkestatsråden reiser til Vår Frelsers gravlund og tross advarsel deltar i en ulovlig aksjon,og den utilbørlige omtale av Kongen han tillot pastor Børre Knudsen å fremkomme med under høymessen 12.mai 1988. e) Etter tjenestemannslovens paragraf 10 nr.3 jevnfør nr.2 kan en embetsmann avskjediges dersom han .. av andre grunner er varig usikket til stillingen.Departementet vil i denne forbindelse kort nevne at kapellanen i sine brev fra 1986 til 1987 har uttalt at han har tilbakekalt sin embetsed og brutt med staten som kirkestyre,og han har senere kommet med nye uttalelser hvor han nekter å anerkjenne de statskirkelige myndigheter som sine overordnede.Kapellanens krenkelser av plikter som påhviler som prest i Den norske kirke,kan i lys av disse uttalelser sees som bevisste brudd med ordningentil den kirke han er prest i. Det kan i denne forbindelse nevnes at et formål med hans tjenestefravær i julehelgen 1987 var å forette gudsjenester i "valgmenigheten i Balsfjord".Etter Den norske kirkes ordning er det ikke adgang til å opprette "valgmenigheter"innen Den norske kirke,og praktisering av en "indre struktur"i forbindelse med "valgmenigheter"er bevisste brudd med kirkeordningen.Kapellanen har gjennom sin opptreden gitt uttrykk for at han ikkevil innordne seg det regelverk og den ordning som tyder på at han i fremtiden vil endre sin holdning og opptreden.Departementet finner derfor at kapellanen er"varig uskikket for stillingen".Det kan i denne forbindelse nevnes at en også finner at vilkårene for avskjed etter straffelovens ikrafttredelseslov paragraf10 er oppfylt. Det bemerkes at nummereringen av hovedbilagene (til og med bilag 46)til den kgl.resolusjonen i det vesentlige er den samme som for bilagene til stevningen. Regjeringsadvokaten tok 24.mai 1988 ut forliksklage mot residerende kapellan Ludvig Nessa ved Borge forliksråd.Saken ble behandlet i forliksrådet 6.juli 1988.Klageren,Kirke- og undervisningsdepartementet,møtte ved byråsjef (nå underdirektør)Thom M.Rafoss,mens innklagede,residerende kapellan Ludvig Nessa møtte personlig.Forlik kom ikke istand,og saken ble etter begjæring fra klagerens representant henvist til retten.Ved stevningen 15.august 1988 til Sarpsborg byrett,mottatt ved byretten 16 august 1988,har staten v/Kud,representert ved Regjeringsadvokaten,reist søksmål mot residerende kapellan Ludvig Nessa med påstand om at Nessa avskjediges fra embetet som residerende kapellan i Borge og at staten tilkjennes saksomkostninger.I stevningen er det også tatt med begivenheter som inntraff etter den kgl.resolusjonen av 20.mai,nemelig episoden i Torsnes kirke,1.pinsedag,7.juni 1988 og 2.pinsedag,8.juni 1988 i kjølstad kapell.Påstanden om avskjed er bygget på Grunnloven paragraf 22 og tjenestemannsloven 4.mars 1983 nr. 4 paragraf 15 punkt a og b og paragraf 10 nr. 3,jfr.nr.2 punkt a.Avskjedsvilkårene antas også å være oppfylt etter lov 22.mai 1902 om straffelovens ikrafttreden paragraf 10. Residerende kapellan Ludvig Nessa v/h.r.avokat Johan Hjort,Oslo,har 12.september 1988 gitt tilsvar i saken,og påstått seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.Saksforberedelsen har værtskriflig.Under saksforberedelsen har det fra begge sider vært lagt fram et omfattende skriflig bevismateriale.Retten bestemte 17.april 1989 å sette hovedforhandlingen med meddommere,jfr. tvistemålsl.paragraf 323.Samme dag avsa retten kjennelse for at meddommerene skulle oppnevnes av det alminnelige utvalg,jfr.domstolsloven paragraf 88.Grunnen til dette var at retten ønsket å sikre mest mulig nøytralitet i kirkelige og livssynsmessige spørsmål,samt en meddommer av hvert kjønn.Samtidig la retten til grunn at ingen av meddommerne burde være bosatt i Borge prestegjeld.Spørsmålet om oppnevning av meddommere,og om framgangsmåten,var på forhånd forlagt for partene ved deres prosessfullmektiger.Ingen av partene ville kreve meddommere,men hadde ellers ikke noe å bemerke til at meddommere ble oppnevnt etter de kriteriene som er nevnt foran.Som meddommere ble oppnevnt utestasjonsleder EllenHarr,Sarpsborg,ogpersonalsjef Morten Løwen,Rakkestad.Som varamann ble oppnevnt bedriftsykepleierMette Kingsrød,Varteig.Hovedforhandlingen ble avholdt i Folkets Hus i Sarpsborgi tiden 2-12.mai 1989,med rettsmøter,2,3,5,8,9,11 og 12.mai i alt 8 rettsdager.Som representant for Staten v/KUD møtte underdirektør Thom M.Rafoss,i henhold til stede under hele hovedforhandlingen.Dagene 5 og 8.mai 1989 møtte også ekspedisjonssjef Ole H. Fisknes,KUD,som i.h.t.nevnte bestemmelse fikk anledning til å være tilstede hele tiden.Som statens prosessfullmektig møtte advokat Erik Møse,Regjeringsadvokatens kontor.Residerende kapellan Ludvig Nessa møtte personlig og sammen med sin prosessfullmektig h.r.advokat Hjort møtte også pastor Bø Johannes Hermansen,som med motpartens samtykke fikk anledning til å være til stede under hele hovedforhandlingen som medhjelper.Res.kap.Ludvig Nessa avgav under hovedforhandlingen partsforklaring.Det ble avhørt følgende vitner. Fra statens side: 1. Ekspedisjonssjef Ole H.Fisknes,KUD, 2. Biskop Gunnar Lislerud,Borg bispedømme. 3. Prof.dr.theol.Inge Lønning,rektor ved Underversitetet i Oslo. 4. Domprost Even Kvisgår Fougner,Fredrikstad. 5. Sokneprest Per Reinert Eriksen,Borge. 6. Biskop Andreas Årflot,Oslo bipedømme. 7. Bitten Britt Marit Engeli,formann i Torsnes menighetsråd. Fra res.kap.Ludvig Nessas side: 8. Jan Ivar Andreassen,formann i Borge meninghetsråd. 9. Ellen Margaret Bye,innehaver og daglig leder av Borge begravelsesbyrå. 10. Førstelektor ved Menighetsfakultetet Karl Arvid Tångberg. 11. Britt Pettersen medlem (nestformann i Borge meninghetsråd). 12. Børre Arnold Knudsen,menighetsprest i Balsfjord. 13. Rektor Odd Kleiven,Årum skole,Borge. 14. Kjell Arild Pollestad,Katolsk prest,Tønsberg. 15. Arne Jørgen Lund,prest i Bamble menighet. 16. Prost Asle Dingstad,Hallingdal prosti,Ål. 17. Professor dr.theol.Carl Fredrik Wisløff,Oslo. 18. Professor dr.philos Egil Anders Wyller,Underversitetet i Oslo. 19. Residerende kapellan Tom Hængsle,Skjeberg. Underdirektør Thom M.Rafoss ble ikke avhørt som vitne,men det var under forhandlingenes gang anledning til å stille ham spørsmål. Også under hovedforhandlingen ble det lagt fram et omfattende skriflig bevismateriale.Hva som ble lagt fram framgår av rettsboken. 1.april 1989 ble det utgitt en bok påKefal'e-forlaget,nemlig Odd Sverre Hove:"Med det femte bud på Dagsrevyen - Ludvig Nessa",som bl.a. er et "partsinnlegg"til støtte for Ludvig Nessa i den foreliggende sak.Det bemerkes at begge parters prosessfullmektiger i varierende grad har vist til og sitert fra boken under forhandlingene,spesielt hva angår faktiske hendelser.Retten presiserer imidlertid at boken ikke har vært fremlagtsom noe dokumentbevis i saken,og at retten i sin bevisbedømmelse således ikke har kunnet bygge på opplysninger,uttalelser og vurderinger som boken inneholder.Under hovedforhandlingen har statens prosessfullmektig også tatt medbegivenheter som har funnet sted etter at stevningen i saken var innsendt,nemlig"blodepisoden" foran Stortinget 22.september 1988 og Ludvig Nessas preken- og gudstjenestevirksomhet i Borge i tiden etter suspensjonen,og fram til Kristi Himmelsfartsdag,4.mai 1989. Saksøkeren har under hovedforhandlingen nedlagt slik p å s t a n d: 1. Ludvig Nessa avskjediges fra sitt embete som residerende kapellan i Borge. 2. Staten v/Kirke- og undervisningsdepartementet tilkjennes saksomkostninger. Saksøkeren har i det vesentlige gjort gjeldene: Sakøkeren (nedenfor benevnt KUD) grunner sin påstand om avskjed på Grunnlovens paragraf 22 og tjenestemannsloven av 4.mars 1983 nr.4 paragraf 15 første ledd bokstav a (grov krenkelse av tjenesteplikten),bokstav b (nedbryting av aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten og paragraf 10 nr.3,jfr.nr.2 bokstav a ("av andre grunner er varig uskikket for stillingen").KUD antar forøvrig at avskjedsvilkårene også er oppfylt etter lov 22.mai 1902 av straffelovens ikrafttreden Paragrafene 10.KUD viser til en lang rekke bevisste brudd med de ordninger den nevnte kirke bygger på:Saksøkte (nedenfor kalt LN)har således trukket sin embetsed tilbake,og haroffentlig erklært at han ikke godtar staten som kirkestyre.Han har både i ord og handling vist at han ikke anerkjenner sine overordnedes tilsyn,og har kommet med utilbørlige utsagn av såvel H.M.Kongen,tidligere Kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl,norske politikere generelt,og om sin egen biskop,biskop Gunnar Lislerud i Borg.Julen 1987 forlot LN i strid med gjeldene regler og sine overordnedes instruks sin egen menighet for istedet å gjøre tjeneste i Børre Knudsens "valgmenighet"i Balsfjord i Troms.LN har bruttmed Den norske kirke,og har vist dette i ord og handling.Han har dessuten benyttet sitt forum og sitt embete til provoserende handlinger - blandt annet ved 5 anledninger å ta opphold ved gynekologiske avdelinger i Oslo og Fredrikstad - ved å arrangere en fiktiv begravelse på Vår Frelsers Gravlund iOslo og - ved sammen med Børre Knudsen å lansere Aksjon Nytt Liv,en fordekt aksjon med hemmelig råd,og å arrangere kollekt for aksjonen i strid med kirkelige regler for dette.KUD mener at LN ved disse og andre handlinger har brutt ned den aktelse og tillit som er nødvendig for å inneha et embete eller stilling innenfor Den norske kirke.I sin gjengivelse av saksøkerens anførsel vil retten nytte samme systematikk under hovedforhandlingen,nemlig dels kronologisk,dels inndelt etter aksjonenes karakter,som statens prosessfullmektiggjorde i sin prosedyre. Tilbakekall av embetseden og brudd med staten som kirkestyre. I forbindelse med utnevningen til residerende kapellan avla LN 17.april 1979 embetseksamen i.h.t. Grunnloven paragraf 21,hvorved "han lover troskap så sant hjelpe meg Gud den Allmektige og Allvitende".I brev innkommet til Statsministerens kontor 21.mai 1979 uttaler LN at han forstår embetseden i samsvar med Apostlenes Gjerninger 5,29 (Man skal adlyde Gud mer enn mennesker)ogGrunnloven paragraf 2.LN uttaler at han anser seg bundet av embetseden når den ikke strider mot Guds ord og ordinasjonsløftet.I brev 17.mai 1986 trekker han så embetseden tilbake.Brevet har følgende ordlyd: TIL KONGEN. Vårt land og folk er oppe i en meget alvorlig situasjon .Kongen og hans råd forvalter en ulov som innebærer krig mot det norske folk.Over 14000 ufødte barn blir drept hvert eneste år i denne krigen.Det er flere enn de nordmenn som tyskerne dreptei Norge under hele den annen verdenskrig.Slike myndigheter kan jeg ikke lenger stå i noe edsforpliktende forhold til.Guds kjærlighet tvinger meg til i dag åtilbakekalle min embetsed inntil Kongen og hans råd vender om fra sin onde vei.Fosterdrapsloven bygger på en løgn som dreper i dobbelt forstand.Den dreper både kropp og sjel.Den legaliserer et uhyggelig barnemors og et enda større sjelemord.Fø den samme løgn som lyver de ufødte barn inn i døden,forsøker også å lyve de skyldiges sjel inn i fortapelsen.Den vil nemlig aldri kunne innrømme at dette drapet er synd mot den hellige Gud."Fri abort"-løgnen forsøker med alle midler og medier å stenge omvendelsens vei.For den vet at hvis omvendelsen bryter igjennom,vil leger og lovgivere bli avslørt som mordere,mens et forpint morshjerte blir fritt til å tro sine synders forlatelse.Derfor,Kong Olav V,har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske budskap.Men jeg har forkynt,først i Torsnes og Borge,så ellers i landet,at det norske folk med dets leger og ledere må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.Gud ønsker å åpne alles øyne,så de vender om fra mørke til lys,fra Satans makt og til Gud,for at alle skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på Jesus Kristus.Med all skyldighet og forbønn. Torsnes kirke 17.mai 1986. Ludvig Nessa Res.kap.i Borge prestegjeld i Borg bispedømme.
Ibrev til Kongen av 17.juni 1987 går LN og bryter med Staten som KIrkestyre.Brevet har følgende ordlyd:
TIL KONGEN. Herrens ord kom til meg og det lød så:"Når du hører et ord fra min munn,skal du advare dem fra meg.Hvisdu ikke advarer..... vil jeg kreve deg til regnskap for deres blod....Esek.3,16ff.og 33,1ff.Når statsmakten på den ene siden åpent forkaster Guds bud og setter "folkets røst"over Guds ord,og på den andre sidenhevder og håndhever sine fulle rettigheter som kirkestyre,da har vi med den åndsmakt å gjøre som "står imot og ophøyer seg mot alt som tilbes og kallesgud.Ja han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud".2.Tess.2,4. Et slikt kirkestyre er ikke mindre farlig for våre menigheter enn paven på Luthers tid.I denne saken står vi,så langt jeg kan se,overfor det som Paulus kaller "lovløshetens hemmelighet".2.Tess.2,7.Når jeg nå bryter med staten somkirkestyre er det for å verge Herrens sauer på kropp og sjel mot djevelens løgn og drap(Joh.8,44) når han kommer som en lysets engel i den "kristelige"øvrighets drakt.Jeg må rope ut med profeten:"Mitt folk,dine lederefører deg vill,gjør veien du går på,til villsti".Jes.3,12."For de har vraketlov og lære fra Herren,Allhærs Gud,og foraktet ordet fra Isræls Hellige".Jes.5,24.Som kirkestyre må derfor våre øvrighetspersoner finne seg iå høre Samuels ord til Saul:"Fordi du har forkastet Herrens ord,har han forkastet deg...".!.Sam.15,23. Med all skyldig ærbødighet og forbønn. Torsneskirke 17.6.1987. Ludvig Nessa. Prest i Borge og Torsnes.
KUD mener at tilbakekall av embetseden,fulgt opp på LN har gjort er avskjedsgrunner i seg selv.KUD viser her,foruten til Grunnloven paragraf 21 til lov 22.mai 1981 nr.23 om emetsed med forarbeider og til flg.uttalelse av førstvoterende,med tilslutning fra de øvrige dommerne,i høyesterettsdommen om avskjedigelse av Børre Knudsen (Rt.1983 s.1004),jfr.dommens s.1022-1023: Jeg er dermed kommet frem til den konkrete vurdering av om Børre Knudsens tilsidesettelse av embetsplikter må lede til avskjedigelse i medhold av straffelovens ikrafttredelseslov paragraf 10.Som det vil fremgå,anser jeg tilsidesettelsen avembetspliktene som det sentrale ved avgjørelsen av avskjedigelsesspørsmålet.Ilikhet med lagmannsrettten finner jeg det ikke nødvendig å ta stanpunkt til hvilken betydning Knudsens tilbakekallelse av embetseden isolert sett bør tillegges. Jeg er enig med lagmannsretten i at både tilbakekallelsen av embetseden og Knudsens sterke markering i ord og gjerning av at han har fratrådt det han betegner som den statelige del av sitt embete,bidrar til å gi hans aksjon en ettertrykkelig,kompromissløs og definitiv karakter,og må telle med i den samlede vurdering av om avskjedsvilkårene foreligger. KUD viser til at Høyesterett ikke fant det nødvendig å ta standpunkt til hvilken betydning tilbakekallelsen av embetsedenisolert sett burde tillegges,idet Høyesterett anså Børre Knudsens tilsidesettelse av embetsplikten som det sentrale ved avgjørelsen av avskjedsspørsmålet.Høyesterett la imidlertid i sin samlede vurdering også vekt på tilbakekallingen av embetseden og at tilbakekallingen bidro til å gi hans aksjon en ettertrykkelig,kompromissløs og definitiv karakter.Når det gjelder forvaltningens syn på embetsedens betydning viser saksøkeren til brev av 16.desember 1983 fra Statsministerens kontor: EMETSED OG DIVERSE EMBETSFORHOLD ETTER DOMMEN I BØRRE KNUDSENSAKEN. Statsministerenskontor antarat det i de brev som nå skal sendes til de prester som har forsøkt å tilbakekalle sin embetsed også bør pekes på at denne handling i seg selv kan være avskjedsgrunn.En antar derfor at det som uttalelse fra Statsministerens kontor bør inntas følgende:"En avgitt ed gjelder for den tid vedkommende innehar sitt embete,og en antar at en embetsmann ikke kan fri seg fra eden uten gjennom å søke avskjed og fratre sitt embete. Den lojalitetserklæring eden innebær er imidlertid en grunnlovfestet betingelse for å innha et embete.Hvi derfor den som sier seg å ville være ubundet av embetseden ikke selv tar konsekvensen av dette og søker avskjed fra embetet,vil fraskrivelsen av embetseden kunne være avskjedsgrunn,enten alene eller eventuelt sammen med andre handlinger som innebærer forsømmelse i tjenesteforholdet.Det er for øvrig tidligere lagt til grunn at en embetsmann i helt spesielle situasjoner vil kunne få medhold i at eden ikke binder.Dersom utførelsen av embetsgjerningen i en helt konkret situasjon vil skape en alvorlig samvittighetskonflikt for ham,mma han normalt ha adgang til å be seg fritatt,enten for den konkrete sak eller fra sitt embete".Denne uttalelsen bes også tatt inn i det brev som sendes de prester som har foretatt presiseringer eller reservasjoner til embetseden.En antar for øvrig at departementet under henvisning til det som nå er opplyst og biskopenes uttalelse,bør anmode de prester som har frasagt seg sin embetsed om å revurdere sin holdning til dette spørsmål. Et helt annet spørsmål er at KUD ut fra hva som har vært ansett hensiktsmessig har fulgt en forsiktig linje i forhold til de prester som har tilbakekalt sin embetsed.Dette gjelder f.eks.i forhold til menighetsprest Arne Jørgen Lund,Bamble,som har vært vitne i saken,og som i 1981 tilbakekalte sin embetsed på stort sett samme grunnlag som LN.Departementet la da vekt på at man ikke hadde kjennskap til at Lund hadde markert sitt syn på abortspørsmålet på annen måte enn ved å tilbakekalle sin embetsed.Det må imidlertid være helt klart at en tilbakekallelse av embetseden er en alvorlig krenkelse av tjenesteplikten (tjenestemannsl.paragraf 15 a),og at det er adgang til å gi avskjed på dette grunnlag. KUD viser siden til at LN har "brutt med staten som kirkestyre".De praktiske konsekvenser av dette bruddet for LN's arbeidsplikter synes imidlertid å ha vært begrenset.Det gjøres ikke gjeldene at LN i likhet med Børre Knudsen har nektet å utføre sine statelige embetsplikter,eller har nektet å motta lønn.Bruddet med staten som kirkestyre har derimot gitt seg utslag i at LN har unndratt seg biskopens og sine øvrige overordnede tilsynsmyndighet,og har unnlatt å følge deres påbud,instrukseroghenstillinger samt at han ved flere anledninger har satt seg ut over det regelverk som gjelder innen Den norske kirke.Etter KUD's oppfatning er det ikke mulig for en enkelt prest å "bryte med staten som kirkestyre".Det viser her bl.a.til Rt 1983 s.1004,særlig side 1019-1020,der førstevoterende bl.a.uttalelser at han ikke finner grunnlag for å trekke et rettslig skille mellom de kirkelige og statlige sider ved et presteembete innenfra den norske statskirkeordning.Likeså uttaler førstvoterende at han finner det helt uakseptabelt at den enkelte prest skal kunne tilsidesette statskirkeordningen for sitt eget vedkommende.KUD finner det helt uholdbart når LN trekker paralleller med de norske biskopers bekjennelsesskrift."Kirkens Grunn" fra 1942 til støtte for sitt "brudd med staten som styre".Dette bekjennelseskriftet konkluderer slik:"I en sum: Det som er hendt i Norge etter 25.september 1940 og særlig etter 1.februar 1942 og som foreligger som begivenheter og aktstykker,har tvunget oss til å legge fram denne vår bekjennelse som kirkens grunn.Så lenge de nevnte forhold består og føres videre ved nye inngrep,må kirken og dens tjenere leve og handle etter sin forpliktelse på Guds ord og sinbekjennelse,og ta alle de følger som dette måtte få.Den evangelisk-lutherske kirke er idag,som den har vært for slektene før oss,vårt åndelige fedreland i Norge.Den situasjon som forelå i Norge under den tyske okkupasjonen var selvfølgelig vesenforskjellig fra dagens situasjon.Under okkupasjonen var det overhodet ingen ytringsfrihet innen kirken i forhold til statsmakten.Okkupasjonsmakten grep direkte inn i kirkens indre liv og kirken somorganisasjon manglet enhver mulighet til å føre en åpen debatt om etiske spørsmål.Det sto en samlet kirkeledelse bak bekjennelsesskriftet "Kirkens grunn,"ikke en eller flere enkelte prester.I dagens situasjon har kirken full ytringsfrihet i alle etiske spørsmål,herunder hva abortlovgivningen angår.Ingen hindrer den i det,og Den norske kirkes ledelse og sentrale organer har ved flere anledninger klart gitt uttrykk for sitt engasjement til vern om det ufødte liv,jfr.bl.a.Bispemøtet 1983 og Kirkemøtets sak KM20/1987:Kirkensengasjement for det ufødte liv.KUD gjør gjeldende til at det beror på en feilaktig historieoppfatning når LN viser til "Kirkens Grunn"som grunnlag for bl.a. å bryte med staten som kirkestyre,og viser bl.a.til vitneforklaring fra universitetsrektor,professor dr.teol.Inge Lønning på dette punkt. Balsfjordreisen julen 1987. Saksøkeren gjør gjeldende at "prekestolbyttet" julen 1987,der LN skulle holde gudstjenester i Børre Knudsens "valgmenighet"i Balsfjord,mens Knudseen skulle betjene Borge menighet,ble avtalt mellom Nessa og Knudsen allerede sommeren eller tidlig på høsten 1987.Biskopen ble imidlertid kjent med planen da han leste om den i avisen "Vårt Land"22.desember 1987,dagenfør LN etter planen skulle reise til Balsfjord.KUD mener at grunnen til at biskopen ikke ble underrettet var at LN fryktet at biskopen ikke ville godkjenneBørre Knudsen som vikarprest i Borge julen 1987.Dette var således en klart illojal handling over biskopen og hans tilsynsmyndighet.Også innad i menighetene er det mye å utsette på LN's takling av denne saken.LN har forklart at han fredag 11.desember 1987 under en telefonsamtale underretter sokneprest Per Reinert Eriksen om sine fraværsplaner.Sokneprest Eriksen har somvitne forklart at han personlig ikke hadde noe imot å slippe Børre Knudsen tilpå prekestolene i Borge prestegjeld,men advarte LN mot å reise da dette ville kunne skape uro i menigheten.Sokneprest Eriksen regnet også med selv å bli sykemeldt før jul,slik at LN ville være fungerende sokneprest.Eriksen menet atbiskopen ikke ville godta fraværet.Sokneprest Eriksen ble sykemeldt torsdag 17.desember 1987.Samme kveld kom LN etter anmodning fra soknepresten hjem til ham blandt annet for å snakke om Balsfjordreisen.Eriksen ba LN ta opp spørsmålet med domprost og biskop,bl.a. også fordi han selv nå var sykemeldt.LN lovet å gjøre dette,men lot alikevel være.På et stabsmøte i menigheten fredag 18.desember 1987 der bl.a.LN var tilstede og der julens prekenliste skulle gjennomgåes og deretter sendes avisene for innrykking,nevnteLN ikke Balsfjord-planene med et ord.Det var pensjonert sokneprest Høifødt somskulle forrette sokneprest Eriksens gudsjenester.På stabmøte ble prekenlisten lagt fram -orginalen er lagt fram i retten - der LN var ført opp ved familiegudstjenesten i Torsnes kirke julaften,i Borge kirke 1.juledag og i Kjølstad kapell 2.juledag.I den melding avisene fikk var imidlertid Nessas navnbyttet ut med Børre Knudsens.KUD slutter av dette at LN,foruten å unnlate å underrette domprost og biskop om "prekestolbyttet" og sine reiseplaner,på egen hånd hadde rettet en kopi av prekenlisten og sendt denne til avisene for innrykkin.På den måten har han også ført sin egen menighet bak lyset eller ihvertfall unnlatt å gi skikkelig klar orientering om sine reiseplaner.Når Ln gikk ut i "Demokraten"torsdag 24.desember 1987,opplyste han at han hadde underettet soknepresten om "prekestolbyttet",og at soknepresten hade gitt uttrykk for at han ikke hadde noe imot dette,så er det positivt galt.Det er da også beriktiget av sokneprest Eriksen i en pressemelding i samme avis 28.desember 1987.Det kom helt overraskende på menigheten at Børre Knudsen var annonsert som vikarprest i Borge i julen.Domprost Even Fougner,som sammen med biskopen 22.desember 1987 leste i avisene om LN's reiseplaner,skrev samme dag følgende brev til LN: Kjølstad kapell,22.des.kl.13.50. Ludvig! Gjennom Vårt Land er Biskopen blitt kjent med at du og Borre har tenkt å "bytte jobber"i jula.Noe slikt kommer naturligvis ikke på tale,uten søknad til prost og biskop.En prest har ingen rett til å være fraværende fra embetet og be en annen vikariere for seg på den måten det her er tenkt,uten å varsle noen.En søknad om tjenestefri for å reise til Balsfjord i jule og nyttårshelga vil bli avslått av Biskopen.Dersom du gjennomfører dette i strid med Biskopens vilje vil det bli betraktet som tjenesteforsømmelse med de konsekvenser det vilfå.Jeg vet selvsagt ikke hva det vil bli,men jeg regner med at du vil bli suspendert med øyeblikkelig virkning fra ditt embete. Det blir ikke under noen omstendighet at Børre Knudsen skal overta dine julegudstjenester i Borge menighet.Denne saken er så mye mere graverende som du nå er konstituert sokneprest under Per Reinerts sykdom.Jeg regner med at du under alle omstendigheter tar kontakt før du eventuelt reiser. Vennelig hilsen Even Fougner. Ps.Om nødvendig vil dette brevet bli et offesielt brev.
Det er på det rene at Nessa ble kjent med dette brevet før han reiste til Balsfjord.Han har således trosset et klart forbud fra sin overordnede om å være fraværende fra embetet i jule- og nyttårshelgen,samtidig som det ble gjort klart for ham at Børre Knudsen ikke ville bli godtatt som vikarprest i Borge.Gjennom domprostens brev ble LN dessuten gjort kjent med at det ville bli betraktet som tjenesteforsømmelse dersom han likevel reiste,uten å ta noen form for kontakt,noe KUD anfører er en klart illojal handling og et eklatant brudd på lydighetsplikten.Også KUD's brev av 19.januar 1988 til biskopen i Borg må oppfattes som en advarsel til Nessa.Ved uten tillatelse å reise til Balsfjord julen 1987 har LN dessuten satt seg utover lov og annet regelverk en presters adgang til fravær og vikarordninger.Om prestens fridager er det regleri KUD's rundskriv av 4.september 1985 (Rundskriv F- 121/85). Utenom ferie har enprest som hovedregel krav på 1 ukentlig fridag og - i tillegg til den ukentligefridag - 24 variable fridager 24 ganger i løpet av ferieåret.I tillegg har de krav på en sammenhengende lørdags- og søndagsfri 1 gang hvert kvartal.Inntil 6 av de variable fridagene kan tas samlet en gang,og gir da sammen med de ukentlige fridagene rett til et sammenhengende fravær på 8 dager.Inntil 4 av de variable fridagene kan på visse vilkår tas i sammenheng 1 gang i året,og kan kombineres med den ukentlige fridag og/eller weekendfri.Dette gir anledning til et sammenhengende fravær på maksimum 7 dager.Variabel fridag kan tas i tilknytning til ukefridag uten weekendfri,slik at totalt fravær da kan være 60timer eller 72 timer.Soknepresten skal gi melding til prosten om fridager og om hvilke fridager prestene har avviklet.I dette tilfellet hadde LN ikke gitt fyldestgjørende beskjed om reisen og domprosten er overhodet ikke orientert.Saksøker finner det uklart hvilken hjemmel LN hadde for fraværet,om det var en restferie eller variable fridager tatt i sammenheng.Fraværet var påtenkt å vare i ca.14 dager,men sammenhengende fravær ved bruk av variable fridager kan maksmum vare i 8 henholdsvis 7 dager.Det er på det rene at ved lengre fravær i form av ferie eller permisjon er det biskopen som er ansvarlig for å ordne vikartjenesten.Saksøkeren finner å måtte anse fraværet som fullstendig ureglementert og uhjemlet,og legger også vekt på at LN ikke gikk inn i noen ordnet prestetjeneste i Balsfjord. Børre Knudsen har ingen prekestolå bytte bort,idet hans "valgmenighet" i Balsfjord overhodet ikke har noen status i Den norske kirke.KUD legger til grunn at Balsfjordreisen ble foretatt av to grunner.For det første antar LN å gjøre Børre Knudsen og hans familie en tjeneste ved å la dem få bo i Kjølstad prestegård,slik at familien skullefå feire - jule- og nyttårshelgen sammen.For det andre,og det er langt mer vesentlig for denne saken,var reisen et forsøk på å praktisere en "indre struktur"(jfr.bl.a.interju i avisa "Vårt Land" 22.desember 1987 - dok.8),dvs.søke å etablere,videreføre og formalisere kontakter og samarbeidsformer mellom prester innen Den norske kirke som har frasagt seg embetseden,og andre enkeltpersoner og grupper som støtter LN's og Børre Knudsens virkemidler i deres kamp mot gjeldende abortlovgivning, m.a.o. en ny struktur av "frie meningheter"innen rammen av Den norske kirke.Sett i dette perspektiv få reisen også en uheldig kirkepolitisk betydning.Ingen organisasjon,heller ikke Den norske kirke,kan akseptere en splittelse- eller løsrivelsesprosess innen sin midte. Etter saksøkerens mening viser saksøktes fravær og opphold i Balsfjordi strid med sokneprestens bestemmelser at bruddet med embetseden og staten som kirkestyre nå begynner å anta konkrete former,former som bidrar til å gi LN'shandlinger mer preg av å være av "ettertrykkelig,kompromissløs og definitiv karakter",jfr.Rt 1983 s.1004 (1022). Språkbruk. Den språkbruk LN tildels har bekjent seg av er etter KUD's mening en markering i ord at han har brudt med staten som kirkestyre.De ytringer av saksøkte KUD særlig har trukket fram er følgende: "Biskopen (biskop Gunnar Lislerud) opptrer som en håndlanger fra en demonisk statsmakt,som en ulv i bispeklær".Uttalelsen framheves i et interju i Demokraten 28.desember 1987,og ble gjentatt i et brev "til biskop og departement" av 17.februar 1988. I "Demokraten" 05.01.88 har LN dessuten kommet med følgende uttalelser: "Jeg bryr meg ikke om hva Konge eller kirkestyre måtte mene om det som skjer i Borge". "Jeg kan ikke godta å bli styrt av folk som har så mye blod på hendene som det norske statstyret", med andre ord en klar verbal markering av at LN mente alvor da han uttalte at han brøt med staten som kirkestyre.Også hentydninger i Børre Knudsens preken i Kjølstad kapell Kristi Himmelfartsdag,12.mai 1988, om at H.M.Kongen har brudtGrunnlovensparagraf 4 ved å sanksjonere loven om selvbestemt abort,finner saksøkeren fullstendig uakseptable.Selv om det var Børre Knudsen som holdt denne prekenen,må LN være ansvarlig for den,idet han hadde invitert Knudsen til å holde prekenen Kristi Himmelfartsdag,og hadde godkjent innholdet.Saksøker reagerer også på følgende uttalelse i LN's brev av 17.januar 1988 til KUD: "Istedet for å be departementet om å suspendere meg,burde biskopen heller ha lyst Kongen og hans råd i bann". I forbindelse med suspensjonen uttalte LN til pressen at det kan være fare for at H.M.Kongen i framtiden vil kunne få et ettermæle som "Kong Olav den blodige" pga.at han var den som sanksjonerte lovenom selvbestemt abort.Tidligere Kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl er ved en bestemt anledning omtalt i pressen som "massemorder". KUD mener at LN ikke kan påberope seg ytringsfriheten når det gjelder disse uttalelsene.Ytringsfriheten har sine grenser,og en prost kan ikke i sitt kall framsette krenkende og utilbørlige uttalelser,bl.a. om H.M.Kongen uten at det kan få konsekvenser for prestens stilling eller embete.KUD viser bl.a.ChristianV's Norsk Lov (nedenfor benevnt NL) 2-4-6,som bl.a.bestemmer at tilhørerene i prestens prekner skal formanes til "at frykte Gud og ære Kongen,og preknene skal tillempes "ettersom Tilhører Forhold mest udkræver".Ifølge NL 2-4-9 skalpresten i sin preken holde seg fra "allehånde Skienden og Forhånelse,så at deingen røre ved Navn".Ytringsfriheten fra prekestolen har således sine klare begrensninger.Heller ikke utenfor prekestolen,eller kirkehuset eller i sin fritid kan presten framkomme med utilbørlige uttalelser uten at det kan få konsekvenser for han's stilling, jfr.tjenestemannslovens paragraf 15,pkt.6 om nedbryting av den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.LN har bl.a. påberopt seg "apokalyptiske"betrakninger som grunnlag for den form han har gitt sine uttalelser,jfr.vitneforklaring fra professor dr.philos Egil Ånders Wyller.Innen en slik ramme mener LN at ha dekning for sin ordbruk og sine karakteristikker selv om det ut fra et alminnelig perspektiv kan virke som en overreaksjon.Det er mulig LN kan ha rett i dette.men retten kan ikke bygge på slike betrakninger.Den må vurdere LN's uttalelser ut fra rent rettslige betrakninger,og i en slik sammenheng er uttalelsene klart utilbølige. Forholdet til biskopen. KUD anser det som en umulighet at en prest innenfor rammen av Den norske kirkes ordning,skal kunne frasi seg eller unndra seg biskopens tilsynsmyndighet uten at det må få konsekvenser for hans stilling eller embete.Her kan det bl.a.vises til NL 2-17-1 og 2-17-22 første punktum,som foreskriver biskopens tilsynsmyndighet. Ifølge Alterboken for Den norske kirke,fastsatt ved kgl.resolusjon av 8.oktober 1920 lover presten ved sin ordinasjon at han vil utføre sitt hellige kall "efter Guds ord og vor Kirkes ordninger".Ved bispevielse overgis ordinanden det hellige bispeembete med den rett og myndighet som tilkommer en tilsynsmann "efter Guds ord og vor Kirkes orden".I bønner for ordinanden heter det bl.a.: "Fyld ham med årvåken kjærlighet,så han med troskap må føre tilsyn med menighetene og deres prester,-------,og med sagtmodighet lære,påminde og irettesætte,------. Alterboken må anses som en del av norsk lov,og både den og NL gir et klart fundament for biskopens tilsynsmyndighet.Gjennom ordinasjonsløftet forplikter presten seg troskap mot a) Guds ord b) Vår kirkes bekjennelse c) De ordningersom til enhver tid gjelder innen Den norske kirke,bl.a. biskopens tilsynsmyndighet. Bikopene er emetsmessig og samvittighetsmessig forpliktet til å utføre tilsyn.Tilsynsmyndigheten er vid og både av åndelig og forvaltningsmessig art.Biskopene har pliktet å veilede,formane og eventuelt tilrettevise i spørsmål av bekjennelsesmessige og læremessige spørsmål,de skal føre tilsyn med prestenes forkynnelse og at prestene holder seg innen rammen av de ritualer og liturgiske ordninger som gjelder.Biskopen har videre etter gjeldene regler et visst tilsyn med bruken av kirkehusene,og har en rekke forvaltningsmessige oppgaver,bl.a.er biskopen generelt sett ansvarlig for ordning og godkjenning av all vikarpresstjeneste i meningheten jfr.lov 5.april 1957 om geistlige embets- og tjenestemenn lønsforhold paragraf 7 tredje ledd,innvigelse av permisjoner m.v. Også når det gjelder biskopens tilsynsmyndighet må presteembetet/-stillingen sees som en enhet.Den kan ikke spaltes opp i en kirkelig og en statlig del.Når det gjelder innhold og omfang av biskopens tilsynsmyndighet viser saksøker særlig til vitneutsagn fra biskopene Lislerud og Årflot og fra rektor Inge Lønning.LN har flere ganger satt seg utover biskopenes tilsynsmyndighet ved å ignorere påbud/forbud eller tilrettevisninger han har fått.Balsfjordreisen er ett klart eksempelpå dette,jfr.ovenfor. Etter besøkene på Josefinegatens klinikk i Oslo 11.,12.og 14.mai 1987 sammen med Børre Knudsen mottok LN brev av 15.mai 1987 fra biskop Andreas Årflot i Oslo der han påtalte og beklaget de to prestenes aksjoner somfant sted innen Oslo bispedømme,og ba om at denne aksjonform opphørte.Ikke desto mindre foretok de to prestene et nytt besøk på Josefinegatens klinikk 18.juni 1987,stikk i strid med biskop Årflots påbud om at denne aksjonform måtte opphøre.Dessuten forsøkte LN og Børre Knudsen 16.mai 1988 å foreta enfiktiv gravlegging av en barnekiste på Vår Frelsers gravlund i Oslo,noe som ble skarpt påtalt av biskop Andreas Årflot i brev av 18.mai 1988 til Nord-Hålogalands biskop i brev av 4.juni 1987 til LN (dok.5) ga biskop Lislerud klart uttrykk hvordan han så på LN's og Børre Knudsensaksjonform ved å trenge inn på Josefinegatens klinikk i Oslo.Brevet må oppfattes som en klar formaning og advarsel mot å forsette denne formen for aksjon.Ikke desto mindre foretok de to prestene ytterligere to aksjoner mot sykehus kort tid etter,nemligved Josefiegatens klinikk 18.juni 1987 og Sentralsykehuset i Østfold 19.juni 1987,stikk i strid med biskopens formaning og tilrettevisning.Også ordbruken mot biskop Lislerud må telle med vurderingen i avskjedsspørsmålet,jfr.hva somforan er sagt om ytringsfrihetens utstrekning.Det er vel kjent og akseptert at arbeids- og tjenesteforhold kan begrense ytringsfriheten.KUD har vist til Johs.Andenæs:"Statsforfatningen i Norge"(sjette reviderte utgave 1986) s.406,der det bl.a. er uttalt: "Et annet problem er hvor langt det lar seg forene med tjenestemannens stilling at han kaster seg ut i offentlig kritikk motsine overordnede om forhold som har med hans tjeneste å gjøre.Ka dette være et saklig grunnlag for oppsigelse eller avskjed eller nekte ham forfremmelse?.Det kan her oppstå vanskelige spørsmål om avveiningen av lojalitetskravet overfor tjenesten og ytringsfriheten.Spørsmålet er drøftet av Eckhoff,Tjenestemenns lojalitetsplikt og ytringsfrihet.Lov og Rett 1975 s.99-116". Saksøkeren har dessuten vist til Eckhoff:"Forvaltningsrett" (1982) s.370-377.Tjenestens respekt,aktelse og verdighet tisier at en prest ikke offentlig kan omtale sin biskop (og forsåvidt i sine statlige overordnede,f.eks.Kirkeogundervisningsministeren) i Grunnlovens paragraf 100 og til Andenæs: 1.c.s.402-403,og til en artikkel av Henning Jakhell i "Jussens venner",hefte 6/7 fra 1987 s.234.Det er også vist til Den Europeiske Menneskerettighetskonvesjonen av 4.november 1950 artikkel 10 (2). Midnattsmessen i Kjølstad kapell 31.desember 1987. Denne messen som LN holdt sammen med Børre Knudsen var ikke varslet på forhånd,og var ikke oppført på gudstjenestelisten i Borge prestegjeld julen 1987.Verken biskopen, domprosten eller meninghetsrådets medlemmer visste at messen skulle finne sted,før denne ble omtalt på "Dagsrevyen" tidligere på kvelden 31.desember 1987.Saksøkeren har flere innvendinger mot den måten messen ble gjennomført på.Dette gjaldt bl.a.innholdet i enkelte ledd imessensliturgi. Kirkebønnen har sterke utfordrende formulasjoner,således: "Far i himlen vi bekjenner at det var vår synd og skyld som drepte dem,din Sønn på korset og alle barn i bøttene,det var vår selvhevdelse som slepte Maria til Golgata og hennes søstre til abortklinikkene,det var vår tomhet,det store vakuum i vårt liv som suget barnet ut av hennes omsorg.Far,la oss ikke dø i denne synd!". Saksøkeren mener dette er en provoserende formulering,ikke minst på kvinner som har gjennomført en abort.Likeså reagerer saksøkeren på at Nessa og Knudsen hadde festet en plastdukke i krysset på Korset over alteret.Mange har reagert på dette.I den kristne tradisjon er det aldri noe menneske som henger på Korset.Der henger alene Jesus Kristus.De som klynger segtil Korset kneler ved Korsets fot.Saksøkerviser til bl.a. vitneutsagn fra biskop Lislerud og biskop Årflot og mener at symbolikken og blasfemisk på mange mennesker.Under gudstjenesten ble det opplest en rekke fiktive navn på gutter og jenter som var blitt gjernet ved abortinngrep.Etter at midnattsmessen var blitt bekjentgjort i "Dagsrevyen" tidligere på kvelden mottok bl.a. biskopen andre telefonhenvendelser fra kvinner som hadde oppfattet Dagsrevyens melding slik at navn på kvinner som hadde abortert skulle leses opp i kirken,jfr.bl.a. vitneutsagn fra biskop Lislerud og Bitten Engeli.Selv om det var fiktive navn som ble lest opp,må innslaget utvilsomt ha virket sterkt provoserende og krenkende for en lang rekke mennesker.LN og Børre Knudsen må etter saksøkers mening ta på sin kappe at det kom til demonstrasjoner i og utenfor Kjølstad kapell.Messen var gitt en bevisst provoserende form,og var "behørig"varslet gjennom "Dagsrevyen".Saksøker har forøvrig vist til rapport fra midnattsmessen av 1.januar 1988 fra kirkeverge John Tegner i Borge,jfr.dok.13/1.KUD har også vist til at det ved messen ble benyttet plastbeger ved nadverden istedet for kalken,slik gjeldende liturgiske bestemmelser foreskriver.Saksøkeren har siden gjort gjeldene at opptaket av kollekt til "Aksjon Nytt Liv" (ANL) som ble foretatt under midnattsmessen ikke var lovlig.ANL betegner seg selv som en "nødrettsorganisasjon" og har bl.a.følgende bestemmelser i sine statutter: "(7) ANL er en aksjonsgruppe innenDen Norske Kirke som vil håndheve nødretten for medmennesker som er truet av fosterdrapsloven". "(14) ANL ser seg nødtvunget til å ta loven i sin egen hånd for å forsvare ufødte medmenneskers liv". "(15) ANL må i nødrettens navn bryte lovens rettsregler for å forsvare livets rett". "(20) ANL må i den rådende rettssituasjon arbeide delvis under jorden og innenfra visse disposisjoner offentlighetens innsyn."ANL har som styre et vanskelig råd.Anonymiteten er bl.a. diktert av behovet fra strategiske bakmenn i virksomheten.Den daglige ledelse av ANL ivaretas av prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa". Aksjonen har ingen direkte medlemmer.KUD viser til lov om Den norske kirkes ordning av 29.april 1953 paragraf 27 om at meninhetsrådet avgjørom det skal tas opp offer eller foretas innsamling i kirken til kirkelige formål og velgjørende innen eller utenfor menigheten.Noe samtykke fra menighetsrådet ble ikke gitt på forhånd.At menighetsrådet ga etterfølgende godkjennelse berører ikke handlingen dens karakter av urettmessighet dadenbleforetatt.KUD viser forøvrig til at aksjonen etter sine statutter har karakter av en fordekt virksomhet,med enkelte bestemmelser som nærmest kan tyde på at aksjonen er villig til å ta i bruk militante metoder.Aksjonen har ingen direktemedlemmer,det var med andre tale om en innsamling av penger til en begrenset liten personkrets.Dette kan neppe sies å være et formål som kirkeordninglovens paragraf 27 tilgodeser,og som det er adgang til å ofre til.Selv om giverne har vært uenige i virkemidlene.Statuttene hadde giverene ikke hatt anledning til å studere på forhånd.Hva midnattsmessen angår viser KUD til at Nessa ved flere anledninger var blitt spurt av sokneprest Eriksen om de skulle arrangere midnattsmesse eller andre spesielle gudstjenester sammen.LN hadde imidlertid ikke vært interessert i dette.Først når Børre Knudsen oppholder seg i menigheten blir det på kort varsel og over hodet på menighetenforøvrig arrangert en slik messe. Sykehusaksjonene. LN og Børre Knudsen foretok i alt 5 ulovlige aksjoner ved sykehus,nemlig den 11.,12.og 14.mai og 18,juni 1987 ved Josefinesgatens klinikk i Oslo (en avdeling under Ullevål sykehus) og 19,juni 1987 på Sentralsykehuset for Østfold.Ved aksjonene ved Josefinegatens klinikk i Oslo tok de to prestene seg opp i bygningens 3.etasje der operasjonssalene ligger,og der abortinngrep ble utført.Ved den første anledningen,11.mai 1987,tok prestene seg inn på et tjenesterom eller et venterom og hadde samtaler med noen av personalet,antagelig sykepleiere.Da de ankom 12.mai 1987 har LN forklart at dørene fra trappeoppgangen og inn til avdelingene i 3.etasje var stengt.Samtalene foregikk derfor gjennom stengte dører og Nessa har forklart samtalen derfra tildels kan ha blitt noe høyrøstet,jfr.også Børre Knudsens vitneforklaring.Da LN og Børre Knudsen ankom 14.mai 1987 var dørene åpne.De forlangte å få snakke med legen og annet helsepersonell som utforer abortinngrep.Ved de to første besøkene ble Nessa og Knudsen geleidet ned i en ventende politibil,og den tredje gangen måtte LN bæres ned i politibilen.Ved det siste besøket på Josefinegatens klinikk,18.juni 1987,nektet de å fjerne seg fra avdelingen i 3.etasje før overlegen kunne love at det ikke skjedde noen form for "barnedrap" på stedet.Overlegen lovet de to prestene at "barnedrap" ikke skulle skje den dagen.De fulgte da frivillig med ned i den ventede politibilen.Før aksjonene på Josefinegatens klinikk i Oslo er de to prestene blitt forlagt en bot på kr.3000,- hver.Ingen av dem har vedtatt,og straffesak verserer nå for Oslo byrett.LN og Børre Knudsen har hevdet og fastholder i retten at de ikke hadde direkte kontakt med noen pasienter under besøkene på Josefinegatens klinikk.KUD vil hevde at selv om det ikke var direkte kontakt,er det stor sannsynlighet for at pasienter kan ha hørt,sett eller på annen måte oppfattetdet som foregikk.Blandt pasientene kan det også ha vært kvinner som var innlagt for "spontan-abort"(ufrivillig abort).Prestenes aksjoner kan ha hatt skadevirkninger for pasientene og deres familier,som kan ha vært i en presset situasjon,sosialt,psykisk og fysisk.Og helsepersonell og deres pårørende kan ha blitt uheldig berørt pga.negativ mediaomtale m.v. Ved aksjoner på SØF i Fredrikstad tok Nessa og Knudsen ut fra parts- og vitneforklaring opphold i et hjørne av sykehusets vestibyle som gjør tjeneste som pasientværelse for Sentralpoliklinikken.Prestene fikk snakke med sykehusprest Sæther og overlege Christensen.Sistnevnte ble senere anmeldt til Fredrikstad politikammer for drap.Prestene nektet å fjerne seg fra vestibylen og måtte bæres ut i ventendepolitibil.Ved alle 5 aksjonene benyttet LN og Børre Knudsen prestedrakt,noe somga aksjonene et skinn av å være gjennonført på vegne av Den norske kirke.LN og Børre Knudsen hadde selvsagt ikke noe kirkelig oppdrag til å gjennomføre disse aksjonene.Dertil at de trengte seg inn på institusjoner som betjenes av andre prester,nemlig sykehusprestene ved Ullevål sykehus og ved Sentralsykehuset for Østfold,uten på noe som helst tidspunkt å ha informert eller samtalt med disse prestene om sin planer.Sykehusprestene har da også reagert meget sterkt på aksjonene,jfr.bl.a.brev av 25.april 1988 fra sykehuspresten ved SØF (dok.41/1).Etter KUD's mening er sykehusaksjonene også i strid med NL 2-11-3 om at ingen prest "må seg med andens kald bevare" uten atdet skjer på anmodning eller etter ønske fra vedkommende sokneprest eller etter pålegg fra biskopen.For sine sykehusaksjoner i mai måned 1987 mottok LN formaning og tilrettesvisning såvel fra biskop Lislerud som fra biskop Årflot i de brev det er henvist til foran.Det er betegnende at Nessa ikke brydde seg omsine kirkelige foresattes tilrettevisning og advarsler,men kort tid senere engasjerte seg i nye sykehusaksjoner i Oslo og Fredrikstad.Etter KUD's syn er dette en klar krenkelse av tjenesteplikten,jfr.tjenestemannslovens paragraf 15 a.Selve aksjonen må etter KUD's mening sies å ramme av loven paragraf 15 b,nemlig som handlinger som bryter ved den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.LN kan ikke her påberope seg at det dreier seg om symbolhandlinger.Det er rett og slett tale om gjentatte ulovligheter,jfr.bl.a. straffelovens paragraf 355 om uberettiget tilhold. Dokkebrevet. KUD gjør gjeldende at Nessa sammen med Børre Knudsen å sende tegningen "skriket"vedlagtBørre Knudsens kirkebønn fra midnattsmessen 1987 og en oppskåret plastikkdokke dynket i ketchup til H.M.Kongen,til Stortingspresidenten,høyesterettsjustitiarius,statsråder og andre framtredendepolitikere,landets biskoper,ledere for kristne organisasjoner m.v.,har brudt helt elementære sømmelihetsnormer,noe som er egnet til å bringe prestetjenester i vanry. Børre Knudsens Kristi Himmelfartsdagspreken 12.mai 1988. Ved denne prekenen ble det benyttet utilbørlige formuleringer,bl.a. om H.M. Kongens person.Dette er nærmere omtalt overfor under "Sråkbruk".Om denne gudstjenesten vises forøvrig KUD til at LN valgte å holde den sammen med Børre Knudsen og avslo dermed et forslag fra sokneprest Eriksen om at Nessa og Eriksen skulle holde en felles messe denne dagen. Vår Frelsers gravlund 16.mai 1988. Denne episoden fant sted samme dag som Nessa var innkalt til Kirke- og undervisningsministeren til et møte i forbindelse med den verserende suspensjonssak,jfr.tjenestemannslovens paragraf 18 nr.1.Nessa og Knudsen kom til møtet i Regjeringskvartalet i sort bil med kors på taket.I bilens bakvindu- lett synlig - befant det seg en liten barnekiste.Under møtet hos Kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl ble Nessa av ekspedisjonssjef Fisknes utrykkelig advart mot å delta i noen form for ulovlig demonstrasjon.Umiddelbart etter møte holdt LN og Børre Knudsen en "pressekonferanse" i Regjeringskvartalets vestibyle,hvoretter begravelsesbilen fulgt av et større antall journalister og mediafolk bega seg til Vår Frelsers Gravlund,der målet var Henrik Wergelands grav.Ifølge prestene hadde de fått ioppdrag av en Østfoldkvinne å gjennomføre en symbolsk begravelse for hennes aborterte barn.Kvinnen hadde tatt abort for 10 år siden og angret det etterpå.Inne i kisten befant det seg en strikket baby-jakke,et foto av en baby og et brev.Det var Nessa og Knudsens plan at "begravelsen" skulle finne sted vedHenrik Wergelands grav.De to hadde, foruten kisten,med seg spade og et trekors.Aksjonen ble avdrudt ved at Nessa og Knudsen ble pågrepet av politiet og kjørt til politihuset.Både Nessa og Knudsen var ved anledningen iført prestedrakt.Saksøkeren reagerer sterkt på at Nessa i forbindelse med at han var innkalt til et møte hos Kirke- og undervisningsministeren for å drøfte sitt tjenesteforhold,benytter anledningen til sammen med Børre Knudsen å arrangere en ulovlig demonstrasjon,og lage et "media-show" ut av dette.Dette gjorde han til tross for at han av ekspedisjonssjef Fisknes på det samme møtetble uttrykkelig advart mot å delta i noen form for ulovlig demonstrasjon.Ved sin aksjon satte Nessa og Børre Knudsen seg bevisst ut over kirkegårdsvedtektene og brøt kirkegårdsfreden.Forsåvidt angår Børre Knudsen har da også biskop Andreas Årflot reagert skarpt på denne aksjonen i brev av 18.mai 1988 til Nord-Hålogalands biskop.Forøvrig viser saksøkeren tilat såvel sokneprest Per Reinert Eriksen som domprost Even Fougner som vitner har forklart at de i forbindelse med suspensjonssakens behandling i mai 1988 hadde gitt uttrykk for at de gjerne ville ha en samtale med Nessa med henblikk på en normalisering av tjenesteforholdene i Borge,jfr.også domprost Fougners brev av 6.mai 1988 til sokneprest Eriksen og Nessa,der Fougner bl.a.skriver: "For egen del vil jeg gjerne gi uttrykk for at forutsetningen for at det skal kunne bli noen meningsfull samtale oss imellom, er at Nessa under sin samtale med statsråden gir slike svar om sin stilling som prest i Den norske kirke,at regjeringen finner ikke å fremme noen suspensjonssak.I såfall burde vi kunne få til en meningsfull samtale om tjenesteforholdene i Borge". Istedet for å taimot denne utstrakte hånd benytter Nessa møtet hos Kirke- og undervisningsministeren til demonstrativ opptreden,og en ny ulovlig demonstrasjon.Saksøkeren mener at Nessa derved har bidratt til å bryte ned denaktelse og tillit som er nødvendig for presteembetet,jfr.tjenestemannslovens paragraf 15,pkt.6. Kirkelige handlinger m.v. - Samarbeidsforholdene i Borge prestegjeld. KUD gjør gjeldende at mange i Borge prestegjeld ikke ønsket å bli betjent av Ludvig Nessa,f.eks.ved dåp,vigsel og begravelse.KUD viser her særlig til sokneprest Per Reinert Eriksens brev av 12.april 1988 til domprost Fougner og til sokneprest Eriksens vitneforklaring.Brevet hitsettes: "Jeg tillater med herved å henvende meg til domprosten,som min nærmeste overordnede,for å få hjelp til å normalisere endel vanskelige forhold iBorgeprestegjeld,knyttet til min kollega,res.kap.Ludvig Nessa.La meg innledningsvis streke under at jeg gir res.kap.Nessa full støtte i at kampen mot gjeldene abortlov og praksis ikke må gis opp.Selvom jeg absolutt ikke kan støtte enhvermetode Nessa selv bruker i denne kampen,synes jeg dette langt på vei er mindre vesentlig i forhold til selve sakens alvor.Jeg kan imidlertid for min egen tjenestes skyld,og av hensyn til de menigheter jeg er satt til hyrde for,ikke lenger overse,skjule eller holde ut med det tjenesteforhold han velger å stå itil sin sokneprest og sine menigheter.Jeg har selv gitt res.kap.Nessa mange sjanser til å rette opp de vanskelige forhold og gitt ham betraktelig ryggdekning i så måte.Men det viser seg desverre at han for sin del ikke virker interessert i å gjøre noe med disse forhold.Jeg har i samtale med Nessabåde 9.februar og 15.mars iår gjort ham kjent med den mistillit som gjør seg gjeldende i den overveiende største del av menighetene i Borge.Jeg har bedt haminnstendig om å gjøre fremstøt som kan rette opp dette mistillitsforholdet også fordi det bl.a.innebærer svært mye ekstra tjenestebelastning for hans nærmeste kollega.Denne tjenestebelastning har jeg over lengre tid forsøkt å skjule av lojalitet mot min residerende kapellan og venn,og forat uro i menighetene om disse ting så langt som mulig skulle unngås.Etter det som skjedde i julen i forbindelse med det såkalte "prekestolbyttet",har jeg merket en ytterligere forverring av situasjonen. Ikke først og fremst p.g.a. midnattsmesse og abortfokusering,men helt klart p.g.a.den måten Nessa forlot menigheten på i julen.Situasjonen er - som vel allerede kjent også for biskop (og departement?) - så alvorlig i menighetene at mellom 80-90% av de som tar kontakt med sokneprestkontoret for å bli betjent av en prest nekter å la seg betjene av Nessa,eller må la seg overtale/godsnakke med for å la seg betjene av ham.Bare i perioden 1.februar - 10.april iår har undertegnede hatt tilsammen24 dåp i Borge sokn,mens Nessa har hatt 2.Det har vært nødvendig å ha opptil6 og 9 dåp ved gudstjenester i denne perioden.Nå vil man kanskje hevde at det ikke kan bety noe for arbeidsmengden om man døper 1 eller 6 (el.9) barn i en gudstjeneste. Til det er å si at jeg hører til de prester som ønsker å føre en dåpsteologi og praksis som er i pakt med Skrift og bekjennelse,hvilket ogsåkrever forsvarlige dåpssamtaler.Dette er så og si umulig å få til når en prest må ta nesten alt.Dette er kun ett eksempel på de vanskelige forhold som råder,vesentligst på grunn av "redsel"for og/eller mistillit til Nessa.Siden Nessa etter 2.måneder (fra samtalen 9.febr.) ikke selv viser interesse for å rette opp sitt tjenesteforhold til menigheten og sin sokneprest - men tvert imotytterligere forverrer arbeidssituasjon og tjenesteforhold - må jeg be min overordnede sørge for at i det minste endel forhold blir normalisert.De forholdjeg i denne omgang må tillate meg å bemerke er følgende: 1. Res.kap.Nessa harfast sete som medlem i Torsnes menighetsråd. Allerede for ca.ett år siden fikk jeg muntlig henvendelse fra medlemmer i dette råd med spørsmål om hva man skulle gjøre med at Nessa gjentatte ganger uteble fra rådsmøtene.Igjen har henvendelse kommet og jeg har bedt om å få se protokollen for Torsnes Menighetsråd.Det viser seg at for den tiden jeg har vært sokneprest har 24 ordinære menighetsrådsmøter vært avholdt.Jeg kan utifra protokollen se at Nessa har vært tilstede på 8 (åtte ) av disse.Av de resterende 16 har han hatt sykdomsforfall kun på 6.Jeg har fått bekreftet at han på flere av de øvrige møter har vært fraværende endog uten å melde forfall.Om han f.eks. har hatt vanskelig for å møte p.g.a. forholdet til menighetsrådet,ville det være naturlig at han drøftet dette med sin sokneprest,slik at saken kunne løses på et vis.Jeg anser det viktig for et menighetsråds arbeide at menighetens prest er tilstede på møtene.(Det gjør det ikke mindre viktig at han også ifølge Kirkeordningslovens paragraf 4 er å regne som biskopens utvalgte medlem i rådet). 2. Det bør kunne forlanges av en res.kap. at han avtaler fritid (som faller utenom ordinær ukefridag)med sin sokneprest,slik at et godt samarbeid ivaretas og nødvendige tjenester sikrere utført.Dette er unnlatt gjort senest tirsdag 8.mars d.å.: Nessa forlot Borge og dro til Oslo for ikke å returnere før på ettermiddag eller kveld onsdag 9.Dette innebar at prestekontoret i Torsnes ikke var betjent i kontortiden onsdag formiddag.På sokneprestkontoret var vi ikke klar over dette,og henviste derfor personer som skulle snakke med Nessa til kontoret i Torsnes.Vi prøvde selv også å få kontakt med Torsnes-kontoret uten å lykkes. 3. Jeg har lenge hatt en mistanke om,og har senere fått bekreftet fra pålitelig hold,at Nessa i perioder bor ( dvs. i hvert fall overnatter) annet sted enn i sin tjenestebolig,ja endog utenfor Borge prestegjeld,etter hva jeg har bragt i erfaring.Nærmere bestemt i hans egen hytte i Ullerøy i Skjeberg.Dette skjer på tross av at han a) ikke har drøftet dette med sin sokneprest og nærmeste kollega. b) Ikke har tilbudt sin sokneprest og nærmeste kollega det hemmelige telefonnummer han har på denne hytten.Dette siste har ved flere anledninger gjort at jag for å få tak i ham har måttet kontakte privatpersoner i menigheten,som jeg vet har hans hemmelige nummer.Jeg har så måttet be dem ringe Nessa for å be ham ta kontakt med meg.(Så har jeg som regel måttet ringe disse personer opp igjen for å være sikker på at de har truffet ham).Jeg har også ved flere anledninger måttet kjøre ut til den nevnte hytten for å treffe ham.Han har med dette overhodet ikke fulgt gjeldene regler for en menighetsprests lovlige fravær fra menigheten,for å sikre best mulig betjening.Kl.04.45 fredag 1.april (altså natt til Langfredag) ble jeg oppringt fra Sentralsykehuset for Østfold avd.et dødsfall som måtte meldes de næmeste pårørende.Sykehuset klarte ikke å nå dem pr.telefon.Det var Nessas tjenesteuke,og jeg ringte ham derfor for å be ham å utføre oppdraget.Kun den automatiske telefonsvareren svarte.Jeg skjønte at han altså ikke overnattet i tjenesteboligen.Å ringe de ovenfor nevnte privatpersoner på denne tiden av døgnet for eventuelt å få kontaktet ham på hytta,syntes jeg ville være urimelig.Å kjøre til Ullerøy for å se om han var å få tak i ville forårsake at unødvendig tid ville gå før de pårørende fikk meldingen.Resultatet var at jeg selv måtte få utført oppdraget.Etter at jeg hadde gjort mitt,kjørte jeg så til prestegården og fikk bekreftet at han ikke var der.Nå kan det selvfølgelig være flere grunner til at han "trekker seg unna" tjenesteboligen og prestegjeldet.Kan hende er det plagsomme telefoner på nettene.Dette har jeg langt på vei forståelse for.Men dette fikk i så fall bli drøftet med kollega eller overordnede for eventuelt å finne en ordning for avlastning.Det er etter mitt skjønn nødvendig at presten også er tilgjengelig om natten.Grunnen til at jeg nå ber domprosten om hjelp er at det altså ikke nytter for meg å skjerme og forsvare Nessa og dermed dekke over tjenesteforholdet lenger i håp om at det skal bedres.Det hjelper likevel ikke.Jeg har som sokneprest (og som en som ønsker å være en god kollega for ham)gjentatte ganger oppriktig sagt til ham at jeg ønsker at han kunne forbli res.kap.i Borge og at han for å kunne dette i hvert fall må sørge for at han ikke bryter de elementæretjenesteforhold/-regler.Dette er tatt opp med ham senest 9.februar og 15.mars iår.Han viser imidlertid liten interesse for å holde en ren tjenestelinje og et godt tjenesteforhold til sine menigheter og sin nærmeste kollega.Dette er mitt første - og kanskje siste(?) - rop om hjelp!". I brev 3.mai 1988 til domprosten i Fredrikstad skrev sokneprest Eriksen slik: "Jeg tillater meg herved å skrive til domprosten i anledning mitt brev av 12.04.88,om tjenesteforholdene i Borge prestegjeld.Det er idag 3 uker siden jeg ekspederte mitt brev til domprosten.Samtaler med res.kap.Nessa de siste dager har imidlertid bragt på det rene at intet initiativ er tatt overfor Nessa for å ta opp de forhold som er nevnt i mitt brev.Det eneste som er registrert skjedd med brevet i forhold til Nessa er at det av departementet er varslet brukt som et dokument i suspensjonssaken mot ham.Dette beklager jeg sterkt.Jeg vil be domprosten om at de vanskelige tjenesteforhold som er nevnt i sitt brev tas opp med Nessa,slik at brevet blir trukket tilbake og behandlet som det er:en bønn om hjelp i en vanskelig situasjon.Jeg anser det viktig at disse forhold tas opp med Nessa snarest,også fordi han i samtaler med meg de siste dagene har gitt uttrykk for at han er villig til å drøfte disse ting med domprosten,beklage forhold som brevet tar opp og bli med på å normalisere tjenesteforholdene.Et brev han har lovt å sende distriktets aviser de nærmeste dagene bør være et konkret eksempel,og et skritt i den retning". Dette brevet besvarte domprosten 6.mai 1988 slik: TJENESTEFORHOLDENE I BORGE MENIGHET. Jeg viser til brev fra soknepresten i Borge menighet av 12/4 og av 13/5 1988.Jeg vurderte innholdet i brevet av 12/4 å være av en slik art at det i den aktuelle situasjon var mest sakssvarende å oversende det til biskopen i Borg.I brev av 3/5 ber soknepresten i Borge om at de problemer som er nevnt i hans brev blir tatt opp av domprosten.Jeg forstår brevet dithen at soknepresten mener det er ønskelig at det blir holdt en samtale med res.kap.Ludvig Nessa.Jeg må understreke at i den nåværende situasjon er det kirkedepartementet og regjeringsadvokaten som vurderer res.kap.Nessas tjenesteforhold.Domprosten i Fredrikstadhar i den nåværende situasjon ingen mulighet til å ta opp de spørsmål som er forbundet med spørsmål om suspensjon og avskjedsak.Res.kap.Nessa er innkalt til kirkestatsråden for å redegjøre for de spørsmål som her er til vurdering.Etter hva jeg har fått opplyst er denne samtale som opprinnelig var berammet til onsdag 11.mai utsatt til mandag 16.mai.Når en av mine medarbeidere oppforder meg til å ha en samtale med Nessa,vil jeg selvsagt ikke si nei til det.Og jeg finner det mest formålstjenlig at vi har en slik samtale i felleskap,hvor både Ludvig Nessa,Per Reinert Eriksen og jeg deltar.Men forat en slik samtale oss imellom ikke skal bli forbundet med den pågående suspensjons- og avskjedssak finner jeg det rett å i tilfelle ha en slik samtale etterat Ludvig Nessa har vært hos statsråden.Ellers vil en slik samtale lett skape forkludring omkring den aktuelle sak.Jeg foreslår derfor at vi møtes en gang etter 17.mai.Tidspunkt kan avtales muntlig senere.I kommende uke blir jeg praktisk talt hele uken opptatt på Bibelutstillingen i Domkirkens menighetssenter men jeg vil bli å treffe der.For egen del vil jeg gjerne gi uttrykk for at forutsetningen for at det skal kunne bli noen meningsfull samtale oss imellom,er at Nessa under sin samtale med statsråden gir slike svar om sin stilling som prest i Den norske kirke at regjeringen finner ikke å fremme noen suspensjonssak.I så fall burde vi få til en meningsfull samtale om tjenesteforholdene i Borge". Det er ikke riktig som saksøkte hevder at sokneprest Eriksen ved sitt brev av 3.mai 1988 trakk brevet av 12.april 1988 tilbake.Det følger av sokneprest Eriksens vitneforklaring.Eriksen ønsket å ta opp og få en dialog om de vanskelige tjeneste- og samarbeidsforhold i Borge prestegjeld,men ønsket imidlertid ikke at hans brev skulle nyttes som dokument i den suspensjonssak som på daværende tidspunkt var tatt opp.Eriksen har således forklart at han var tilfreds med det svar domprosten ga i brevet av 6.mai 1989.Når det ellers gjelder enkelte familier og andre gruppers motvilje mot å bli betjent av Nessa ved begravelse,vigsel,dåp og konfirmasjon har KUD vist til forskjellig korrespondanse,som har bare referes ved nummer,bilag 26/1 og 2,bilag 38,bilag 41/1, 2 og 3.Hva konfirmasjon angår uttaler en representant for konfirmantforeldrene i Torsnes i brev av 15.april 1988 til biskop Lislerud bl.a. at både konfirmanter og foreldre pga. de siste dagers hendelser hadde mistet all tillit til Nessa og ba biskopen skaffe stedfortreder.De vanskelige tjeneste- og samarbeidsforhold i Borge avspeiler seg også gjennom den uttalelse Torsnes menighetsråd avga 11.februar 1988 på foranledning av biskop Lislerud i forbindelse med Ludvig Nessas Balsfjordreise.Menighetsrådet mener aksjonsopplegget var uheldig og skapte uro i menigheten.Borge menighetsråd har ikke besvart biskopens spørsmål vedrørende Nessas fravær julen 1987.KUD viser også til Bitten Engelis vitneforklaring og til hennes åpne brev i lokalavisene 22.april 1988.Bitten Engeli har vært formann/medlem i Torsnes menighetsråd i en årrekke som nærmest entydig går i retning av at Nessas forskjellige aksjoner har skapt betydelig uro og sterke reaksjoner i Torsnes sokn (dok.41/3).Som vitne i retten har Bitten Engeli forklart at hun idag fullt ut vedstår seg sine oppfatninger i sitt åpne brev til avisene "Abortkamp og menighetsliv" 22.april 1989.Foruten å være formann/medlem i Torsnes menighetsråd i en årrekke har Bitten Engeli også arbeidet som kontorfullmektig ved sokneprestkontoret fra 01.08.87 og ut året i hel stilling,fra 01.01.88 til dags dato i halv stilling.Hun har derfor kjennskap til de reaksjoner som har gjort seg gjeldende også utenfor sitt sokn.De følelser og stemninger som kom til uttrykk i Torsnes sokn mener hun har gjort seg gjeldende langt inn i Borge sokn. Begivenheter etter suspensjonen 20.mai 1988. Saksøkeren viser her til at Ludvig Nessa forstyrret pensjonert domprost Karl Joh.Buhaugs gudstjenester i Torsnes kirke 1.pinsedag,22.mai 1988,og i kjølstad kapell 2.pinsedag,23.mai 1988.Pensjonert domprost Buhaug har gitt følgende rapport om hva som skjedde: "Rapport om gudstjenester i Torsnes kirke 1.pinsedag 1988". Da vi ankom til kirken litt før kl.10,var det allerede kommet mange mennesker der,men jeg hadde inntrykk av at det var mange utenbygds.Det var også mange fotografer og reportere der.Selv gikk jeg inn i sakristiet,så jeg fikk ikke noe inntrykk av folket som etter hvert samlet seg både utenfor og inne i kirken.Ludvig Nessa kom ikke inn i sakristiet,men før gudstjenesten begynte,gikk han inn i kirken sammen med tilhengere,fotografer og pressefolk.På grunn av fotografering og samtaler,var det en god del uro fremme i kirken,men da jeg kom inn fra sakristiet,tol alle plass,og det ble helt stille i kirken.Etter en kort orientering om hvorfor jeg skulle lede gudstjenesten,forsatte jeg med syndbekjennelsen og resten av liturgien,mens L.N.knelte ved siden av døpefronten,der han la en liten plastdukke i dåpsfatet.Da vi begynte på salmen før prekenen,reiste L.N.seg og gikk ut sammen med de fleste fotografene og avisfolkene.Hva som foregikk utenfor kirken,hadde jeg ingen føling med.Gudstjenesten gikk uten noen form for uro eller forstyrrelse,og jeg hadde inntrykk av at folket som ble igjen i kirken,var meget glad og takknemmelig for høymessen i Torsnes kirke 1.pinsedag.Kjølstad kapell 2.pinsedag 1988. Da jeg ankom til kapellet ca.kl.10.30,var det allerede kommet en del mennesker som stod utenfor og ventet.Men jeg gikk direkte inn i sakristiet for å gjøre meg klar og meditere litt over dagens prekentekst.Men så gjorde klokkeren meg oppmerksom på at Nessa sammen med mange mennesker toget ned til presteboligen.Jeg tenkte meget lettet,at nå slipper vi noen demonstrasjon inne i kirken.Men like før gudstjenesten skulle begynne,kom L.N.med hele flokken togende opp til kapellet,og gikk inn og satte seg på fremste benk.På samme måte som i Torsnes,begynte jeg med en kort orientering,før jeg knelte ned ved syndbekjennelsen.Og på samme måte som i Torsnes kirke,knelte L.N.ved døpefonten,der han også la en liten plastdukke i dåpsfatet.Han knelte der under syndbekjennelsen,Cyrie,Gloria,kollekten og den første skriftlesningen,toget han ut av kirken fulgt av sine tilhengere og andre interesserte.Vi andre kunne da forsette gudstjenesten som vanlig,og også i Kjølstad kapell fikk jeg mange vidnesbyrd om takknemmelighet og glede over gudstjenesten.Ludvig Nessa holdt sin gudstjeneste i presteboligen,men hvordan den løp av,har jeg ingen opplysninger om.Jeg må nok innrømme at det har vært en tøff og noe anstrengende tid.Men det er så mange av våre venner som har ringt og oppmuntret meg,ved det at de har båret meg frem for Gud i bønn.Og jeg har fått en forunderlig kraft og ro i mitt sinn,og nå da alt er over,er jeg inderlig takknemmelig over at jeg fikk anledning til å gjøre denne tjeneste.For Gud har vært med og velsignet oss. Bitten Engeli har i sin vitneforklaring forklart at Nessa 1.pinsedag i Torsnes kirke skred inn med en sverm av fotografer og pressefolk.Etter å ha knelt foran døpefronten avbrøt han organisten ved salmen før prekenen og forlot kirken med sitt følge med avslutningsordene "la oss gå utenfor leiren-----".Bitten Engeli som karakteriserer denne 1.pinsedag som "en ulykkelig dag",mener at bare 1 kirkegjenger fra Torsnes menighet fulgte Nessa ut.Hun forklarer at det den påfølgende søndag var konfirmasjonsgudstjeneste,og at det da ble arrangert "borgervern"rundt kirken. KUD viser videre til Nessas deltakelse - i prestedrakt - i "blodepisoden" foran Stortinget 21.september 1988,der Børre Knudsen bl.a.helte lammeblod over seg som en demonstrasjon mot abortlovgivningen.Aksjonen foregikk i Aksjon Nytt Livs navn.Endelig gjør KUD gjeldende at Nessa regelmessig og konsekvent har holdt alternativ gudstjeneste i Kjølstad prestegård annenhver søndag siden høsten 1988.Senest gjorde han dette Kristi Himmelfartsdag,4.mai 1989,m.a.o. midt under rettsforhandlingene om avskjedsspørsmålet.Gudstjenestene som holdtes i vanlig gudstjenestetid,blir behørig annonsert i dagspressen.Nessa rettet seg før suspensjonvedtaket ikke etter ordninger og vilkår i Den norske kirke.Etter suspensjonsvedtaket unnlater han å rette seg etter suspensjonvilkårene og driver regulær frilancevirksomhet i strid med suspensjonsvedaket og NL 2-113.Et enkeltstående eksempel på dette er konfirmasjonen av en sterkt funksjonshemmet pike,Anne Thorine Håkonsen,som Nessa fikk en spesiell tillatelse av fungerende biskop i samråd med KUD til å forrette konfirmasjon for søndag 6.november 1988.Dispensasjonen ble gitt av hensyn til den funksjonshemmede piken selv og hennes mor,og det var satt som vilkår at konfirmasjonhandlingen ikke skulle averteres men arrangeres for familie og venner.Ikke desto mindre ble gudstjenesten avertert,bl.a. i "Demokraten"4.november 1988 som konfirmasjonsgudstjeneste,herunder "Alle velkommen til Torp i Borge".Saksøkeren peker endelig på at Nessa sammen med Knudsen våren 1988 varslet nye aksjoner,således "Dagbladet" 9.april 1988: "Ny storaksjon 13.juni",Dagbladet samme dag:"Vi kan love flere sjokk", Vårt Land samme dag:"Knudsen varsler enda sterkere virkemidler".Når prestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen påberoper seg kirkelig nødrett finner saksøkeren dette helt uholbart.Kirkens nødrett,den såkalte bekjennelsessituasjonen (status confessians) er omtalt bl.a. i Kirkens Grunndel V.Den situasjon som der beskrives har overhodet ingen aktualitet i den situasjon Ludvig Nessa befinner seg.Bekjennelsessituasjonen foreligger der enkeltpersoner eller kirkens kjerne blir trukket til ansvar for sin kristne tro eller personlige overbevisning.Situasjonen under krigen,som "Kirkens Grunn" utspringer av,er overhodet ikke sammenliknbar.Da gjaldt det inngrep i vårt kirkelige forhold - i det som er kalt kirkens indre liv.Det dreide seg om inngrep,ikke fra livlige statsorganer,men fra et fiendtlig okkupasjonsstyre som opptrådte i strid med folkerettens regler.Dagens abortlovgivning er ikke et inngrep i kirkens indre liv og berører på ingen måte prestenes adgang til forkynnelse eller andre former for kirkelige handlinger.Det står Nessa fritt fra prekestolen og på annen måte ta til orde mot loven,delta i lovlige demonstrasjoner m.o. mot loven,i det hele tatt arbeide for en endring av gjeldende abortlovgivning og praksis.Og når det gjelder ytringsfriheten er spillerammen vid og takhøyden stor innenfor Den norske kirke.Situasjonen er imidlertid ikke slik at den legimiterer Nessa til å bryte med de ordninger som gjelder for den organisajon som han er et ledd i,og som han forsatt ønsker å arbeide innenfor,ved å frasi seg sin embetsed,unnsi seg staten som kirkestyre,krenke sine tjenesteplikter ved å ignonere sine kirkelige og statslige overordnenes tilrettevisninger og instrukser,delta i ulovlige demonstrasjoner m.v.Saksøkeren viser her bl.a. til høyesterettsdommen i Børre Knudsen-saken,Rt.1983 s.1004 (1019-1020) og til uttalelser i lagmannsrettsdommen i samme sak,som Høyesterett sluttet seg til (1037-1039). Saksøkte har under hovedforhandlingen nedlagt slik påstand: Ludvig Nessa frifinnes og tilkjennes saksomkostninger. Saksøkte har under hovedforhandlingen i det vesentlige gjort gjeldende: Ludvig Nessa tar utgangspunkt i sin kallsforpliktelse slik den er kommet til uttrykk ved ordinasjonsløftet i alterboken.Her lover ordinanden bl.a.å forkynne Guds ord klart og rent,som det er gitt oss i den hellige skrift,og som vår kirke vitner om i sin bekjennelse,og trofast formaner sin menighet til sann omvendelse,levende tro på Kristus og hellige liv i kjærlighet til Gud og neste.Ved sitt ordinasjonsløfte lovet Ludvig Nessa dette for den allvitende Guds åsyn.Ved ordinasjonen er biskopens ord til ordinanden etter løftet og håndslaget: "Så overgiver jeg dig (eder) nu det hellige presteembede,i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, med rett og myndighet at forkynde Guds ord,at forvalte de hellige sakramenter, at have omsorg for de syke og fattige og hjælpeløse,at trøste de sorgfulde og veilede de vildfarende,og ellers at utføre alt som hører til dit (eders) hellige kald,efter Guds ord og vor kirkes ordninger". Ludvig Nessa gjør gjeldende at han i all sin virksomhet som prest,herunder gjennom forkynnelse, skrift,handlinger og aksjoner mot abortloven og dagens abortpraksis,har søkt å leve opp til sitt ordinasjonsløfte.Han har sett dette som en kallsforpliktelse,og som en etisk og moralsk forpliktelse.Loven om svangerskapsavbrudd er en "ulov",som en nasjon som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske religion(jfr.Grunnloven paragraf 2) ikke kan være bekjent av.Kongen som øverste representant og symbol for den utøvende statsmakt skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion,håndheve og beskytte denne (Grunnloven paragraf 4).Hvert år drepes på norske sykehus rundt 15 000 barn i mors liv.Livet starter ved konsepsjonen,noe somvitenskapelig er fullt akseptert.Likevel kan barnet i mors liv,bare det er under 12 uker gammelt drepes etter ensidig begjæring og forgodtbefinnende.En slik lov og en slik praksis er i klar strid med Guds ord mot det 5.bud,med Loven og med evangeliet.Nessa gjør gjeldende at han ved sin forkynnelse,ved sine handlinger og aksjoner har bidratt til å oppfylle,ved sin kallsforpliktelse overfor kirken og overfor den tro han har forpliktet seg på.Hvis han ikke hadde handlet som han hadde gjort,ville han føle at han hadde sviktet sin kallsforpliktelse.Detter er etter Nessas syn det sentrale pøng i det regelverk som regulerer forholdet mellom Staten og Kirken som organisasjon,anser Nessa i denne sammenheng som mer uvesentlige detaljer.Hans kallforpliktelse pålegger ham å forkynne Ordet klart og rent,og når Staten - som når det gjelder abortlovgivningen - i den grad kommer på kollisjonskurs med Guds ord og kirkens lære,er det hans plikt å lyde Gud mer enn mennesker (Apostlenes gjerninger 5,29).Ludvig Nessa har bl.a. henvist til kirkelig nødrett (staus confessionis)som fundament for sin forkynnelse,sine uttalelser ellers og sine handlinger og aksjoner.Dette sammenfattet han slik i sin 1.pinsedagspreken i Torsnes kirke i 1987: NORSK LOV OG GUDS LOV. Det beroliger oss ikke at politiets og regjeringens advokater mener å ha brakt denne saken i orden.For barna i mors liv er fremdeles vernet av en lov og rett som står over alle paragrafer i lovbøkene.Som medmennesker er vi bundet av samvittighetens lov og naturens egen rett - altså av Guds lov.Det kan verken folkemening,storting eller høyesterett frita oss fra.Når denne lov og rett blir sveket og krenket av "rettssamfunnet",faller ansvaret for å hevde og håndheve retten tilbake på hver enkelt av oss.Nødretten har trådt i kraft.Vi blir pålagt det tunge ansvar å ta våre ufødte medmenneskers rett i vå egen hånd,og verge dem alle tjenlige og menneskeverdige midler.Vi har nok ikke den skjønnsomhet og det mot som vil bli krevd av oss.Men vi har akseptert at det er vår plikt.Nessa har ogssa paberopt seg "Kirkens Grunn"det bekjennelsesskrift som de norske biskoper avfattet påskaften i 1942.Her har Nessa særlig vist til del 1:Om Guds ords frihet og vår forpliktelse på ordet.Vi bekjenner at den Hellige skrift er eneste grunnlag og rettesnor for kristelig lære og liv,og er vi av hjertet overbevist om at den evangelisklutherske bekjennelse er den sanne og rette veileder i trøns sak.Vi erklærer derfor at det er vår høyeste plikt mot Gud og mot mennesker uavkortet og uforferdet å forkynne alt Guds ord til tukt og til trøst,alt Guds råd til liv og til frelse,uten hensyn til hvem det måtte mishage.Her står vi under Guds befaling.Kirkens tjenere kan derfor ikke utenom kirkens orden motta direktiver for,hvordan Guds ord skal forkynnes i en aktuell situasjon.Den frie forkynnelse av evangeliet skal være et Guds salt i alt folkets liv.Ingen jordisk makt eller myndighet kan heller sette ukirkelige vilkår for adgangen til å få utføre kristelig arbeid eller få gjøre tjeneste som forkynner.Det skjærer like inn til margen for Guds ords frie liv når slikt skjer.Se skrivelse fra Kirkedepartementet av 10.februar 1942,der det heter:"Hvor kirke og organisajon anerkjenner NS og nyordningen.....vil det ikke fra partiets side bli lagt hindringer i veien for kristelig arbeid ......",eller den offentlige uttalelse fra departementets ekspedisjonssjef 1.desember 1941,hvoretter prestenes stilling til de politisk-verdslige spørsmål skal være avgjørende for om de blir gitt embete i evangeliets norske kirke.Vi bekjenner oss til Guds ords frihet og til vår forpliktelse på dette ord.Til del V: Om de kristnes og kirkens rette forhold til øvrigheten. Vi erklærer at vår kirkes bekjennelse gjør klar forskjell på de to ordninger eller regimenter,den verdslige stat og den åndelige kirke.Det er Guds vilje at disse to slags regimenter ikke skal blandes opp i hverandre.Begge skal - hver på sin måte - tjene Gud i folket.De har hver sitt tydelige kall fra Gud.Det er kirkens kall å forvalte de evige goder,og la Guds ords lys falle over alle menneskelige forhold.Om statens kall uttaler vår bekjennelse at staten har ikke noe med sjelene å gjøre,men skal "verge legemene og de legemlige ting mot åpenbar urett og holde menneskene i tømme for å opprettholde borgelig rettferd og fred.(Augustana art.28).Derfor bekjenner vi at det er synd mot Gud,som er alle ordningers Herre og Overøvrighet,om det ene slags regimente søker å oppkaste seg til herre over det annet - Kirken har ikke noe med å være herre over staten i timelige ting.Dette ville være brudd på Guds ordninger.På samme måte er det synd mot Gud om staten gir seg til å tyrannisere sjelene og vil bestemme hva de skal tro,mene og kjenne som samvittighetsplikt.For om staten vil tvinge og binde sjelene i overbevisningens saker,da kommer derav ikke annet enn samvittighetsnød,urett og forfølgelse.Da blir dommen i Guds ord aktuell:at hvor statens makt skiller lag med retten,der blir staten ikke Guds redskap,men en demonisk makt.(Luk.4,6-Jos.14,30-Åp.12-13).Av alt dette følger den rette lydighet som de kristne skal vise overfor staten,men også grensene for denne lydighet. En rett øvrighet er en Guds nåde og gave og vi erklærer med apostelen at vi for samvittighetens skyld plikter å lyde en slik øvrighet i alle timelig ting.Men de ord:for samvittighetens skyld betyr at det er for Guds skyld vi lyder øvrigheten og at vi derfor skal lyde Gud mer enn mennesker.Apostelen klargjør hva den rette øvrighet skal kjennes på.Den rette øvrighet kjennes på at den ikke er til redsel for den gode gjerning,men for den onde gjerning.(Rom.13,3).Dersom altså øvrigheten blir til redsel for sjelene når de følger Guds vei,da er den ikke lenger en øvrighet etter Guds vilje,og da er det kirkens plikt for Gud og mennesker å la en slik øvrighet høre sannhetens ord.Som skriften sier:"Menneskesønn,jeg har satt deg til vekter,og når du hører et ord av min munn,da skal du advare dem".(Esek.3,17fg).Videre gjelder det for Kirken Luthers ord:"Den verdsligeøvrighet skal ikke herske over samvittighetene"."Når de verdslige myndigheter vil gripe inn i det åndelig regimente og ta samvittigheten til fange,hvor Gud alene vil sitte og regjere,da skal man ikke adlyde dem".(se W.A.12,334).På grunnlag av skrift og bekjennelse må kirken derfor ta stilling til de tilfeller der det blir reist totalitære krav på å herske også over samvittighetene og når man vil nekte retten til å prøve alt på Guds ords grunn etter den kristne samvittighet.Derfor er det for kirken i strid med Guds befaling,når det blir hevdet at den verdslige makt skal ha "den høyeste øvrighet" og den største rett over hver enkelt borger.( Kirkedepartementets skriv av 17.februar 1942) på den måte at samvittighetene ikke har adgang til å bedømme lydighetsplikten mot den verdslige øvrighet på Guds ord (se Minister Lundes artikkel 16.mars 1942).Vi bekjenner oss til den lydighet som bibelen krever i alle timelige ting overfor øvrigheten. Og punkt VI: Om statskirken. Vi erklærer: Etter Norges grunnlov og lover har statens organer en viss styrende og ordnede myndighet i kirkens anliggender.Dette betyr ikke at staten skal herske over kirken med ytre makt ut fra sine egne statlige eller politiske hensyn.Statskirkeordningen er utelukkende blitt til fordi staten har sagt at den vil tjene kirkens sak og verne om den kristne tro.Derfor er også de nevnte statsorganer etter grunnloven forpliktet på skrift og bekjennelse.Kirken må derfor kjenne dyp uro når en mann som skal utøve kirkeadministrasjon offentlige uttaler:"Det er riktig nok at denne verdens ting styres av Forsynet eller av en skjebne"( Ministerpresident Quislings tale nyttårsaften,se Aftenposten for 2.jan.).Bare når statens organer virker til beste for evangeliets rette forkynnelse og til menighetens oppbyggelse,kan den rettsgyldig utøve sin del av styremyndigheten i kirkeadministrasjonen. Men om vår kirke slik er forbundet med staten, er den likefullt som Jesu Kristi Kirke i alle Guds saker suveren og åndelig fri.Staten kan aldri bli kirke.I sin kirkeadministrasjon må den samvirke med kirkens organer og være tro mot kirkens karakter av bekjennende kirke. Vi fastholder Jesu Kristi Kirke i dens åndelige frihet også under samvirke med et samfunnsstyre som ordner og verner kirken etter Guds ord og bekjennelse.Det må være blandt en prests egentlige oppgaver å tale og handle klart og utvetydig mot en lov som abortloven.Presten er forpliktet tildette på religiøst,moralsk,etisk og kulturelt grunnlag,og Ludvig Nessa er en prest som tar sitt kall alvorlig.Ludvig Nessa har videre påberopt seg den alminnelige ytringsfrihet som grunnlag for sine uttalelser,handlinger og aksjoner ( jfr.Grunnlovens paragraf 100). Forholdet til ytringsfriheten reiser 2 spørsmål i denne saken: Det ene gjelder hensynet tik ytringsfriheten i sin alminnelighet.Denne ytringsfrihet gjelder også for Statens Embets- og Tjenestemenn i deres forhold til statsstyret i sin alminnelighet og til overordnede instanser.Det annet gjelder en prests ytringsfrihet i et spørsmål som kirken selv har gjort til et hovedanliggende,og hvor et engasjement er av vital betydning for å vise og opprettholde kirkens troverdighet.En prest i statskirken tjener to herrer,kirken og staten.Når kirkens lære kommer på kollisjonskurs med statens lovgivning,må det være en prests rett,og også hans plikt å fremholde kirkens syn sterkt og klart.Han må ha en betydelig frihet i valget av metoder når han skal få kirkens budskap frem.Dette innebærer at ansettelsesmyndigheten må vise en betydlig toleranse overfor en prest i Nessa's situasjon.Det skal mere til for å gjennomføre en avskjedssak mot ham,enn det som kanskje i andre situasjoner kan utgjøre avskjedsgrunnlag for embets eller tjenestemenn på andre områder innenfor statsforvaltningen. En prest har forkynnelsesrett og plikt.Selv om formuleringer og aksjonsformer som benyttes kan virke krasse,må presten gis en stor grad av spillerom ved sitt valg av hvordan han skal få sine meninger fram.I kollisjonstilfelle som forannevnt må prestens plikt overfor kirkens lære ha forrang.Det er riktig å vise til at Ludvig Nessa i sitt abortsyn står helt og holdent på kirkens grunn.Samtlige biskoper,et overveldende flertall av prestene i Den norske kirke og de aller fleste personlig bekjennende kristne,både i og utenfor Den norske kirke,deler Nessas syn på abortloven.Det er i metodene meningsforskjeller viser seg.Men på dette punkt har biskopene og departementet ikke noe "meningsmonopol".Noen slavisk lydighetsplikt overfor biskopen og departementet i en sak som i den grad er sentralt samvittighetsspøresmål,har Nessa ikke.Ludvig Nessa har videre gjort gjeldende at det i Børre Knudsen-saken av Høyesterett ble lagt til grunn at Børre Knudsens agitasjon mot abortloven ikke var avskjedsgrunn.Det ble heller ikke påberopt fra Statens side at hans sterke engasjement i kampen mot abortloven skulle berettige til avskjedigelse.Avskjedsgrunnlaget var utelukkende Knudsens holdninger til de "statlige" sidet ved embetspliktene.Det er derfor viktig å sondre mellom engasjementet i kampen mot abortloven,som uttrykkelig ikke er avskjedsgrunn,og på den annen side utførelsen av tjenesteplikter.Nessa har vist til flere uttalelser i Høyesterettsdommen.( Rt.1983 s.1004) som nettopp viser dette.Knudsens sterke agitasjon mot abortloven,tildels ved uttalelser om at Kongen hadde tilsidesatt sine plikter overfor Statskirken etter Grunnloven da han sanksjonerte loven (s.1015) la Høyesterett overhodet ikke vekt på.Staten hadde anført at Knudsen hadde full adgang til å kjempe for sitt syn på abortlovgivningen uten å gripe til ulovlig tjenestenedleggelse.Høyesterett synes i dommen å ha lagt til grunn at ytringsfriheten i en sak som denne måtte være meget vid.I saken mot Ludvig Nessa synes imidlertid Staten å legge stor vekt på Nessas språkbruk.Børre Knudsen-saken adskiller seg fra saken mot Nessa på to viktige områder.For det første avgjorde Høyesterett i Knudsen-saken abortlovgivningens forhold til Grunnloven.Høyesterett fant at abortlovgivningen ikke kunne sies å stride mot Grunnlovens paragraf 2 og 4, heller ikke folkerettslige regler eller uskrevne rettsprinsipper.For det andre fastslo Høyesterett presteembetets "udelelighet" den kirkelige og statslige del av presteembetet kan ikke spaltes opp.Saken mot Ludvig Nessa gjelder forholdet mellom abortlovgivningen og kirkens lære,og Nessas ytringsfrihet,både verbalt og i handling i dette meget viktige og sentrale spørsmål.Mens Børre Knudsen gjennom hele saken hadde støtte av sin biskop,biskop Arvid Neergård i Nord-Hålogaland som ikke ønsket avskjedigelse,har Nessa hele tiden blitt møtt med skepsis,kritikk og tildels motstand av sin biskop.Biskop Lislerud har riktignok verbalt vist "stor forståelse for det alvor og engasjement som prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa viser i kampen for det ufødte liv",brev av 4.juni 1987 til Nessa,men har ellers stått opp for Nessa og vist forståelse for hans sterke engasjement utad.Tvert imot er Nessa blitt innrapportert til KUD med henblikk på forberedelse av suspensjonssak i forbindelse med så å si alle sine uttalelser og handlinger rettet mot abortloven.Nessas språkbruk og uttalselser må derfor i noen grad bedømmes ut fra dette.Børre Knudsen-saken behandlet også presteembetets enhet,og Høyesterett fastslo at man ikke fant grunnlag for å trekke et rettslig skille mellom de kirkelige og statelige sider ved et presteembete innenfor vår statkirkeordning,jfr.Rt.1983 s.1004 ( 1019-1020).Denne vurdering måtte Høyesterett foreta,idet presteembetet etter Børre Knudsens oppfatning,både faktisk og rettslig står i en helt annen stilling enn andre statsembeter,bl.a. på grunn av prestenes dobbelte forpliktelsesforhold som beskrevet ovenfor.Det var på bakgrunn av disse betrakninger at Børre Knudsen nedla de statlige sider ved sitt embete som en protest mot lovgivningen,og det var hans nektelse av å utføre de statelige oppgaver som var grunnlaget for avskjedigelsen.Saken mot Ludvig Nessa ligger i så måte helt annerledes an.Nessa har ikke på noe tidspunkt vegret seg for å utføre det man kan kalle sine statelige oppgaver,eller for den saks skyld andre oppgaver som tilligger hans embete.Han har tvertimot ivaretatt sine embetsplikter såvel de kirkelige som de statlige på en god måte i de 10 årene han har betjent embetet som residerende kapellan i Borge,og han har nytt stor tillit og respekt i embetet,bl.a.som konfirmantprest.Han viste pågangsmot og samarbeidsvilje.Nessa viser her bl.a. til vitneforklaringer fra Jan Ivar Andreassen og Britt Pettersen,fra tidligere formann i Borge meninghetsråd,Odd Kleiven og tildels fra sokneprest Per Reinert Eriksen.Videre vises til underskriftkampanje fra en lang rekke mennesker både i Borge og Torsnes menigheter og i nabosokn om at Ludvig Nessa ønskes beholdt som menighetens prest uavhengig av hva kirkelige myndigheter bestemmer.Han var av mange ønsket som sokneprest da denne stillingen var ledig.Ludvig Nessa mener det er positivt galt når det i referatet fra møte i bispegården idFredrikstad 8.januar 1988 (dok.11)nærmest framstilles som om han hadde nedlagt den statelige delen av sitt embete.På dette punkt mener Nessa at hans uttalelser er feil sitert i referatet.På biskop Lisleruds spørsmål om hvordan han vil stille seg til sine statlige embetsplikter,som det å åpne statspost og foreta vigsel og mekling skal Nessa iflg.referatet ha svart:"Til dette har jeg ingen kommentarer".Nessa har imidlertid forklart at hans svar var:"Har du noe å utsette på min tjeneste?".Det er m.a.o. intet av det som var det rettslige grunnlaget for avskjedigelsen av Børre Knudsen,som kan brukes som grunnlag for avskjedigelse av Ludvig Nessa.Tilbake står da språkbruken og symbolhandlingene som staten har lagt så stor vekt på i denne saken.Igjen fastholder Nessa med styrke at dette ikke kan være avskjedsgrunn,og viser igjen til nødrettsbetrakninger og ytringsfriheten.I Den norske kirke påstås det å være stor takhøyde,jfr.bl.a. vitneutsagn fra professor dr.theol.Inge Lønning.Den norske kirke kunne akseptere en bekjennelsesmessig avviker som Helge Hognestad.Man lot tvilen om hvorvidt Hognestads forkynnelse var på Bibelens og bekjennelsens grunn komme ham til gode.Hognestad ble ansatt i prestestilling i Høvik menighet i Bærum tiltross for avvikende synspunkter ut fra skriften og bekjennelsen.Avskjed var ikke på noe tidspunkt på tale.Enkelte prester i Den norske kirke diskuterer i dag ønskeligheten av å legimitere homofilt samliv,ja endog homofilt ekteskap,en oppfatning åpenbart i strid med Guds bud,mot Bibel og bekjennelse.Avskjed har aldri vært på tale i forhold til disse prestene.Mot Nessa,som i sin forkynnelse fullt ut bygger på skriften og bekjennelsen reises imidlertid avskjedssak fordi staten ikke liker hans uttrykksform og symbolhandlinger.Når den norske stat vedtar,sanksjonerer og setter i kraft en ulov som abortloven,må det være rom for representanter for Den norske kirke som taler klart og rent mot det som skjer og som visualiserer sin forkynnelse med enkel symbolbruk og enkle symbolhandlinger for å vekke såvel statlige som kirkelige lederes som den alminnelige kvinne og manns oppmerksomhet mot den blodige urett som daglig skjer.Nessa gjør gjeldende at Den norske kirkes offisielle reaksjon mot abortlovgivningen på det nærmeste er forstummet.Kirken har lagt ned våpnene og resignert ved tingenes tilstand.Nessa bestrider selvsagt ikke at Den norske kirkes sentrale organer,Kirkemøtet og Bispemøtet,samt bispekollegiet som sådan og den enkelte biskop,ved flere anledninger i form av resolusjoner og uttalelser verbalt har gått i rette med abortlovgivningen og praksis,og gjort seg til talsmenn i kampen for det fødte liv.Dette har imidlertid ikke hatt noen virkning på de statlige myndigheter,og det er ikke noe som tyder på at det vil skje noen forandringer i overskuelig framtid.Derfor trenger vi idag profetisk tale,visualisert ved symbolhandlinger, i et håp om å vekke bevissthetene.Bruk av slik tale og slike handlinger i et folk eller en nasjons krisetider har oldkirkelige tradisjoner,og en alvorlig krise er nettopp hva Norge,ved den ulov som bekjempes,gjennomlever idag.Uvanlige symbolhandlinger er fra gammeltestamentlig tid ment å formidle et budskap.Nessa og flere av sakkyndige vitner har vist til Jeremias som knuser en leirkrukke i vitners nervær (Jeremias bok,19.kapittel).Dette var en meget alvorlig handling etter datidens forhold,både selve handlingen,valgt av stedet for handlingen og de ordene som fulgte handlingen.Det var ment provoserende og Jeremias ble fordømt.Det er også vist til Jesus som driver kremmerne ut av templet ( Johannes evangelium kap.2).Det må være spillerom for å kunne framsette sitt budskap i en markert og gjerne provoserende form.Ytringsfrihetens grenser må her ga ved voldsbruk og straffbare handlinger.At voldsbruk ikke er akseptabelt må være helt på det rene.Nessa viser i denne sammenheng til vitneuttalelse fra første lærer Karl Arvid Tangberg og professor Egil Anders Wyller.Videre viser Nessa til at han har fått full støtte for symbolhandlingene fra en lang rekke vitner,herunder professor dr.theol.Carl Fredrik Wisløff,som ga uttrykk for at han anså symbolhandlingene som rimelige og ganglige sett i relasjon til det onde man ønsker å bekjempe,jfr.forøvrig nedenfor. Hva de enkelte begienheter angår gjør Nessa gjeldende: Tilbakekall av embetseden. Nessa viser til at han allerede i brev av 1979 (dok.3/1) stillet til Kongen,presiserte hvordan han oppfattet embetseden,nemlig at han anså seg bundet av embetseden når den ikke strider mot Guds ord og ordinasjonsløftet.Det kom dengang ingen reaksjon fra sentrale kirkelige myndigheter.Forøvrig viser Ludvig Nessa til de ca.12-15 prester som på tilsvarende måte som han har tilbakekalt sin embetsed,uten at det har fått noen konsekvenser m.h.t. deres stilling,herunder Arne Jørgen Lund.I Børre Knudsen-saken tok Høyesterett ikke standpunkt til hvilken betydning tilbakekallelsen av embetseden isolert sett skulle tillegges,jfr.Rt.1983 s.1004,jfr.s.1022-1023.Nessa viser også til den tidligere siterte uttalelse av 16.desember 1983 om betydningen av tilbakekallelse av embetsed.Han mener at såvel forvaltningens prinsipielle syn son forvaltningspraksis viser at tilbakekalt embetsed ikke er tillagt avgjørende betydning,og at det ville være usakelig forskjellsbehandling om dette pøng nå ble gjort gjeldende mot ham. Brudd med Staten som kirkestyre. Nessa mener at dette er en uttalelse som bar preg av en meningsytring enn et reelt brudd.Slik ble det dengang også oppfattet av fungerende biskop Even Fougner i hans brev av 22.juni 1987 til KUD.Han skriver: "Slik fung.Biskop forstår saken,dreier det seg her imidlertid ikke om noen konkret nedleggelse av embetet som resiserende kapellan i Borge menighet,men om svært kritiske utsagn som Staten som kirkestyre,sett i sammenheng med loven om selvbestemt abort.Uten å ta stilling til alle de mange sterke uttrykk som finnes både i brevet og i den medfølgende preken,er det etter fung.Biskops oppfatning mulig å gi uttrykk for sterk kritikk av abortlovgivningen og å påpeke det problematiske i sammenhengen mellom Staten som lovgiver og Staten som kirkestyre,uten at en av den grunn bryter med vår nåværende kirkeordning".Nessa viser også til domprost Fougners vitneforklaring i retten på dette punkt i retten. Sykehusaksjonene. Ludvig Nessa har forståelse for at aksjonene av mange ble oppfattet som provoserende og frastøtende.Han påberoper seg imidlertid nødrettsbetrakninger som beskrevet everfor.Likeledes henviser han til at flere av de sakkyndige vitnene har gått god for denne aksjonformen,således bl.a. professor Wisløff,som karaktiserer aksjonene som en sterk symbolhandling,men akseptabel sett i relasjon til grovheten av det onde man søker å bekjempe.Som samfunnspolitisk ytringsform mener Nessa at sykehusaksjonene nærmest må bli å sammenlikne med de store miljødemonstrasjoner landet har opplevd i de siste 10-år,f.eks. Mardølåksjonene i 1970,og Alta-aksjonene i begynnelsen av 1980-årene,omfattende aksjoner mot formelt lovlig fattede vedtak,der mange respektable samfunnsborgere deltok.Det var aldri snakk om represalier overfor deltakerne,bortsett fra forelegg og bøteleggelse for enkelte.Nessa viser også til ulovlige arbeidsnedleggelser og arbeidskonflikter,der det bare ytterst sjelden blir tale om oppsigelse eller avskjed for arbeidstakere som har deltatt.Hvordan så man på sykehusaksjonene da de fant sted?. I sitt brev av 4.juni 1987 etter aksjonene på Josefinesgatens klinikk til Nessa uttalte biskop Lislerud at han har forståelse for det alvor og engasjement som Børre Knudsen og Nessa viser i kampen for det ufødte liv,selv om han tok avstand fra aksjonsformen (dok.5/1).Det var ikke nevnt et ord om suspensjon eller avskjed.Heller ikke biskop Årflot nevner suspensjon i sitt brev til Nessa av 15.mai 1987.Heller ikke biskop Lislerud i sitt brev av 19.oktober 1987 til departementet.Ludvig Nessa bestrider at han og Børre Knudsen var i direkte kontakt med pasienter under aksjonene ved Josefinegatens klinikk i Oslo og Sentralsykehuset i Fredrikstad.Dette var hellet ikke formålet med aksjonene,som ikke var rettet mot abøtsøkende kvinner,men mot leger og annet helsepersonell som utfører abortinngrep,og for å vekke opinionen.Saksøkeren har ikke foørt bevis for at Nessa og Knudsen var i direkte kontakt med pasienter og at disse i så fall har følt seg skremt,trakassert eller krenket ved de to prestenes aksjoner.Nessa ser ikke helt bort fra at pasienter kan ha hørt dem under besøket på Josefinegatens klinikk 12.mai 1987 da det ble noe høyrøstet tale gjennom stengte dører,men dette er ikke sannsynlig.Nessa mener forøvrig at sykehusprest Sæthers rapport av 25.april 1988 (dok.41/1) etter Nessas mening skrevet på foranledning av biskop Lislerud for å samle materiale i den forestående suspensjonssak,er betydelig overdrevet og lite saklig.Nessa understreket forøvrig at han og Knudsen på forhånd visste at det skulle foretas 4 abortinngrep på SØF 19 juni 1987, og at de gjennom sine forberedelser til aksjonen fikk reddet et av disse barna fra å bli drept i mors liv. Balsfjordreisen. Ludvig Nessa forklarer at det er viktig at dette "prekestolbyttet" julen 1987 ble foretatt både som en vennetjeneste overfor Børre Knudsen og som et ledd i planleggingen av en ny "indre struktur" innenfor Den norske kirke, men uavhengig av Staten og som kontakt mellom menigheter og enkeltpersoner som har brudt med Staten som kirkestyre.Nessa kan ikke se noe galt i at det opprettes og praktiseres en slik "indre struktur" innen Den norske kirke,som allerede har ett nettverk av indre strukturer innen sine rammer,i form av frivillige organisasjoner m.v.Nessa erkjenner at det nok ble begått visse formelle tjenestemessige feil fra hans side i forbindelse med Balsfjordreisen,og har under hovedforhandlingen beklaget dette.Han anfører at han varslet sin sokneprest om prekestolbyttet både rundt 10.desember og ved besøk hjemme hos soknepresten 17.desember.Nessa fikk da inntrykk av at Eriksen ikke hadde noe å bemerke til planene.Når han til tross for sokneprest Eriksens anmodning likevel lot være å ta kontakt med domprosten eller biskopen om saken,var det fordi han på forhånd regnet med at biskopen ikke ville tillate reisen,og at Børre Knudsen ikke ville bli akseptert som vikarprest i Borge julen 1987.Nessa har forklart at han nok ikke hadde klart for seg om dagene i Balsfjord var å regne som uttak av restferie,variable fridager i sammenheng eller som permisjon.Han anså det hele som et legitemert "prekestolbytte" som praktiseres i vid utsrekning,men erkjenner at han burde ha undersøkt det formelle grunnlag bedre.Nessa gjør forøvrig gjeldende at han sørget godt for sin menighet ved å skaffe Børre Knudsen som vikarprest.Børre Knudsen er en prest som fullt ut bygger på Skriften og bekjennelsen i sin forkynnelse,og Nessa og mange med ham anser Knudsen som en av de fineste og mest inspirerende forkynner i landet.Børre Knudsen har sine ordinasjonsrettigheter i behold,og Nessa er tilbøyelig til å se det nærmest som maktmisbruk fra biskopens side når Knudsen ble nektet å preke i Borge julen 1987.Nessa kan ikke gi noen forklaring på hvorfor sokneprestkontoret og stabsmøtet ikke var kjent med hans reiseplaner.Han gjør gjeldende at han i god tid hadde rettet julens prekenliste ved å stryke sitt eget navn,og føye inn Børre Knudsens istedet.Han husker ikke om han gjorde dette på orginalen eller på en kopi,men det måtte ha vært på en kopi siden orginalen er lagt fram i retten uten rettelser.Nessa regnet med at tilsrekkelig melding var gitt og med at det lå en rettet kopi på sokneprestkontoret,og han hadde gitt beskjed til sokneprest Eriksen direkte. Nessa regnet med at den oppdaterte kopien ville bli sendt avisene automatisk for avertering av julens prekenliste.Noen må imidlertid ha rettet listen "tilbake" ved å stryke ut Knudsens navn,og føye Nessas inn igjen uten å snakke med Nessa.Nessa har ingen formening om hvem som kan ha gjort dette.Prekenlisten var således sendt avisen med Nessas navn.Nessa måtte derfor omgående sende avisene ny liste med Knudsens navn for at denne kunne komme avisene i hende før avertissesmentsfristene for julens arrangementer utløp.Nessa gjør gjeldende at det selvsagt ikke var hans hensikt å føre sokneprestkontoret eller stabsmøtet bak lyset m.h.t. sine reiseplaner.Han så det slik at han hadde gitt menigheten tilstrekkelig underrettning og var i god tro på dette punkt.Etter Nessas mening har biskopen overreagert m.h.t."prekestolbyttet".Stemningen ble "overopphetet",og Nessa erkjenner at han også selv kan ha overreagert ved å uttale seg om biskopen på en måte som han idag beklager.Nessa mener forøvrig at biskop Lislerud har vist dårlig personalpolitikk ved å diskutere Nessas sak i pressen under Balsfjordoppholdet før han hadde hatt noen samtale med Nessa selv ( jfr.avisutklipp "Ludvig Nessa suspenderes" fra Fredrikstad Blad 24.desember 1987,framlagt i retten).Hva angår "prekestolbyttet" viser Ludvig Nessa til brev av 9.februar 1988 fra Borge menighetsråd til biskop Lislerud,som Nessa anser som en støtteerklæreing for seg og for Børre Knudsen.Det må etter Ludvig Nessas oppfatning være klart nok at "prekestolbyttet" julen 1987 er en altfor ubetydelig hendelse til å kvalifisere til avskjed selv,selv om det ble begått formelle feil og han nok burde ha søkt om permisjon formelt. Midnattsmessen 31.12.1987. Denne messen var Ludvig Nessas ide og ble arrangert på meget kort varsel i samarbeid med Børre Knudsen.Det er viktig at messen ikke var tillyst på forhånd,og at verken biskop,domprost,sokneprest eller menighetsrådene var gjort kjent med messen.Midnattmessen er sterkt angrepet av biskop og departement,etter Nessas syn urette.Selv om biskopen i brev av 8.januar 1988 til departementet (dok.13) gir uttrykk for at liturgien i midnattsmessen i hovedtrekk må kunne aksepteres,angripes innholdet i de enkelte ledd i messens liturgi.Hva dokka på korset angår gjør Nessa gjeldende at dette er helt akseptabel symbolbruk. Dokka var ment å visualisere fosteret i mors liv som klamrere seg til Korset,som et lite menneske som søker asyl hos Den norske kirke.Derfor var også dokka vendt med ansiktet innover mot korset.Nessa viser til at han får støtte for denne symbolbruken av de fleste av vitnene med teologisk bakgrunn,således av Wisløff,Wyller,Pollestad,Dingstad,Lund og Hængsle,som ikke kan se noe forkastelig eller blasfemisk i denne symbolbruken,sett på bakgrunn av messens innhold og det budskap man ville nå ut med.Når det gjelder opplesning av navnelisten var det selvsagt aldri hensikten å lese opp reelle navn på kvinner som hadde gjennomført abort.Navnelistene inneholdt 15 000 fiktive navn på barn,vanlige navn som nyttes ved dåp,som symboliserte de barna som var drept i mors liv i 1987,men som ble lest opp i et antall som tilsvarte antall barn fjernet ved abortinngrep den første uken i 1987.Ut fra messens ramme - minnegudsjeneste - og budskapets innhold,må denne visualiseringen ansees som helt akseptabel.Nessa viser her til de vitner som er nevnt foran.Ludvig Nessa har overfor Borge menighetsråd beklaget at det ble tatt opp offer til Aksjon Nytt Liv uten at dette på forhånd var klarert med menighetsrådet i h.t.Kirkeordningsl.paragraf 27.De innsamlede midler ble derfor sendt menighetsrådet,som senere godkjente innsamlingen i ettertid,og retunerte pengene til aksjonen.Denne saken burde derfor nå forlengst være ute av verden istedet for at den nyttes som et av grunnlagene i en avskjedsak,jfr.her vitneforklaring fra Britt Pettersen.At det ble nyttet plastbeger ved nattverden,skyldtes ene og alene at man ikke kunne komme til kalkene som var nedlåst sammen med kirkesølvet i Borge kirke.Dette må ansees som en bagatell i forbindelse med en avskjedssak.Hva angår Børre Knudsens kirkebønn medgir Nessa at den med sin allusjon til selve abortinngrepet,må ha virket provoserende på mange.Men hvem har sagt at det ikke må anvendes sterk og klar og om nødvendig provoserende tale,når realiteten dreier seg om drap av barn i mors liv.Nessa viser til hva han tidligere har sagt om dette,og som er beskrevet foran.Nessa beklaget at det kom til demonstrasjoner inne i selve kapellet,og at Guds hus således ble vanhelliget.Demonstrasjonene var ikke bestilt av de to prestene,og demonstrantene selv må bære ansvaret for det som skjedde.Nessa og Knudsen kan ikke lastes for dette.Ludvig Nessa mener at rapporten fra kirkevergen John Tegner til biskopen om midnattsmessen (dok.13/1) på enkelte punkter ikke er korrekt.Således var det langt flere enn 30-40 med til slutt under nattverden,og det var langt flere fra de vanlige kirkegjengere i Borge enn kirkevergen beskriver.I Kirkevergens rapport er gudsjenesten bl.a. beskrevet som "en uverdig gudstjeneste med skremmende følelse".Nessa gjør gjeldende at andre tilstedeværende har vurdert gudstjenesten annerledes,og viser til vitneforklaring fra rektor Odd Kleiven,som beskriver gudstjenesten som usedvanlig god,selv om det oppsto uro som følge av demostrasjoner inne i kirkehuset. Dokkebrevet. Denne symbolhandlingen må sees på samme måte som de som er beskrevet foran.Børre Knudsen har i sin vitneforklaring vist til at dokkebrevet må sees i fortsettelsen av opphangningen av dokka på korset.Denne symbolhandlingen er ment å sannsynliggjøre hvorledes det gikk med barnet.Også denne symbolhandlingen får full støtte fra de av Ludvig Nessas vitner som er nevnt ovenfor.Blandt annet forklarte katolsk prest Kjell Arild Pollestad at han anså dette brevet som et svakt symbol - en svak antydning - på en grotesk handling. Børre Knudsens Kristi Himmelfartsdags preken 12.mai 1988. Hva ordbruken her angår viser Ludvig Nessa til det han før har anført om betydningen av å forkynne budskaper klart og rent.Prekenen er formet som et brev til H.M.Kongen.Det finnes ikke noe vanærende i prekenen,ikke noe som kan tolkes som mangel på respekt for H.M.Kongens person eller hans funksjon som øverste representant for statsmakten. Vår Frelsers Gravlund 16.mai 1988. Nessa anfører at han og Børre Knudsen under møtet hos Kirke- og undervisningsministeren samme dato overleverte et brev til statsråden av følgende innhold: TIL KONGEN VED KIRKESTATSRÅDEN. Vi møter idag opp med barnekiste,kors og spade for å minne våre myndigheter om det almene og evige menneskeverd som ikke lar seg utslette ved hjelp av lovgivning,vakumsug og forbrenningsovn.Mennesket kan drepes og skjendes,men Guds ord kan ikke settes ut av kraft.I Guds bilde skapte han mennesket.Den siste omsorg og ære vi kan gi dette mennesket,er en grav i Guds gode jord.Stortinget har gitt selvbestemt svangerskapsavbrytelse som en rettighet til kvinner som går med barn.Denne rettighet skal uten videre gå foran barnets grunnleggende menneskerett - retten til sitt eget liv.Derfor må myndighetene suspendere det ufødte barnets menneskeverd hver gang loven kommer til anvendelse.Barnet settes i denne prosessen utenfor det siviliserte samfunn hvor etikk og rettsvern fremdeles har sin gyldighet."In Nacht und Nebel" - i ingenmannsland - kan så barnet behandles som et ikkemenneske.Denne rettstilstand er den ubønnhørlige konsekvens av kvinnens nye rettighet.Vi bestrider statsmaktens rett til å foreta en slik suspensjon av menneskeverd og menneskerett.Ingen regjering kan suspendere Guds ord og samvittighetens røst.Vi vet at det er vår embetsplikt å gjøre det som står i vår makt for å hindre at denne uretten kan forsette.Og lykkes vi ikke med å berge de levende,så har selv de døde barna en verdighet som det er pålagt oss prester å ivareta.Derfor møter vi opp med kiste,kors og spade.Vi er klar over at staten er nødt til å stå på sin rett til å suspendere menneskeverdet i abortsituasjonen,ellers kunne ikke legene forsette å drepe barna.Men vi vil påpeke: Når inngrepet er fullført og moren har fått sin "rett",da finnes det ikke lenger noen grunn til å opprette suspensjonen.Barnets menneskeverd må kunne tre i kraft igjen.Og da må barnets lik ha krav på den samme respekt og den samme siste ære som ethvert annet dødt menneske.Vi ser ingen unnskyldning for å krenke denne siste rest av menneskelig verdighet.Det får være nok at barnet måtte dø på grunn av samfunnets tvilsomme prioritering av verdier og rettigheter.Derfor møter vi opp med kiste,kors og spade,og henstiller til Kongen ved kirkeministeren om å beordre utlevering av de barn som blir drept her i Oslo i dag,slik at vi kan gi dem en verdig begravelse med Guds ord,bønn og salmesang.Vi er overbevist om at vi taler på vegne av hele den kristne menighet i vårt folk når vi ber om at alle små ofre for fosterdrapsloven blir utlevert til prester eller andre som vil vise dem den siste omsorg og ære.Det kan ikke lenger tåles at små barnelik brennes sammen med sykehusets avfall.Nå gjelder det om å berge den siste rest av respekt for vårt felles menneskeverd. De to prestenes henstilling til Statsråden om å beordre utlevering av de barn som ble drept i Oslo angjeldende dag,slik at Nessa og Børre Knudsen kunne gi dem en verdig begravelse,ble ikke tatt tilfølge.De forsøkte da å arrangere den symbolske begravelses-sermoni som er beskrevet foran.Kravet om begravelse må sees i sammenheng med de to tidligere symbolhandlingene,dokka på korset og dokkebrevet.Også den symbolske begravelsen har fått full støtte fra de teologiske vitner som er nevnt foran.Det var Nessas og Knudsens hensikt å plassere kisten ved Henrik Wergelands grav.Noe spadestikk i jorden ble aldri tatt,og det var aldri de to prestenes hensikt å grave i jorden på Vår Frelsers Gravlund. Kirkelige handlinger og samarbeidsforhold i Borge menighet. Staten gjør bl.a.gjeldende at en lang rekke mennesker i Borge prestegjeld har ønsket å bli betjent av Ludvig Nessa ved utførelsen av kirkelige handlinger.Dette skal særlig ha gjeldt dåp,men også vigsler og begravelser.Hva angår det forhold at soknepresten i en periode på vel 2 måneder vinteren/våren 1988, nemlig fra 1.februar til 10.april hadde 24 dåp,mens Ludvig Nessa hadde 2 (jfr.sokneprest Eriksens brev av 12.april 1988 til domprosten - dok.34) forklarer Nessa dette at dåpsgudstjenester i dette tidsrom bare ble forrettet annenhver søndag,og at dette var sokneprest Eriksens gudstjenester.Det har berodd mer på oppsettet av prekenlister og turnusordninger i prestegjeldet hvilken prest som fikk flest dåp,og ikke noen erklært uvilje fra dåpsbarnas foreldre mot å la seg betjene av Ludvig Nessa.At det ved noen få vigsler og begravelser er enkelte som har nektet å la seg betjene av Nessa,er ikke noe annet enn man må regne med i ethvert prestegjeld.Ved slike kirkelige handlinger,som er forbundet med sterke følelser,vil det alltid være mennesker som ønsker å bli betjent av eller ikke bli betjent av en bestemt prest.I et av de tilfellene KUD har trukket fram - en vigsel - var endog brudeparet som ikke ønsket Nessa bosatt i et annet prestegjeld nemlig Østre Fredrikstad,og det var da helt naturlig at vigselen ble forettet der i stedet for i Borge.Tilliten til Nessa ved begravelser mener Nessa kommer klart nok fram gjennom den vitneforklaring som ble avgitt i retten av Ellen Margaret Bye,innehaver og daglig leder av Borge begravelsesbyrå.Dette byrået hadde i 1987 i alt 73 av 87 begravelser i Borge sokn og i 1988 86 av ialt 106 begravelser.Sokneprest Eriksen og Ludvig Nessa forrettet hver sin uke,og Ellen Bye har forklart at hun har hatt et meget godt samarbeid med begge.Noen få familier hadde overfor henne gitt uttrykk for at de ikke ville la seg betjene av Nessa,men noen konsekvent anti Nessa holdning hadde hun overhodet ikke kunnet registrere,tvert imot,flere familier hadde også gitt utrykk for at de ønsket at Nessa skulle forrette ved begravelsen.KUD har også anført mot Nessa at han ved en rekke anledninger i årene 1986-88 har unnlatt å være tilstede ved møter i Torsnes menighetsråd,noe han var forpliktet til i h.t.biskopens bestemmelser i h.t.Kirkeordningslovens paragraf 4,fjerde ledd.KUD har vist til bl.a. til sokneprest Eriksens brev av 12.april 1988 og sokneprestens vitneforklaring.Ludvig Nessa viser til den oversikt han framla i retten og som gjelder tidsrommet fra 31.januar 1985 fram til suspensjonen 20.mai 1988.I dette tidsrommet ble det avholdt 38 møter i menighetsrådet,hvorav Nessa ifølge oppgaver var tilstede på 23 møter og sykemeldt ved 7 møter.Ved de resterende 8 møter oppgir Nessa enten å ha vært på møter på annet hold i menigheten,at han ikke var innkalt,at møtedagen ikke var notert eller at han var på kurs.Når det gjelder samarbeidsforholdene i Borge prestegjeld generelt medgir Nessa og har forståelse for at hans utradisjonelle og sterke utrykksform,både fra prekestolene i Borge og fra aksjonene utenfor,nok har skapt atskillig mishag i prestegjeldet,antakelig sterkere i Torsnes sokn enn i Borge sokn der han har hatt langt mer støtte,bl.a. i menighetsrådet.Torsnes er imidlertid et lite sokn med bare ca.1 400 innbyggere,mens Borge sokn er større med over 10 000 innbyggere.Nessa gjør imidlertid gjeldende at han ikke har bidratt til alvorlige samarbeidsproblemer eller en direkte "splittelse" innen prestegjeldet.Nessa spør hva en menighet i det lange løp er best tjent med,en prest som er hensynsfull og resignert i forhold til statelige myndigheter som vedtar og praktiserer en ulov som abortloven eller en prest som på grunnlag av Skriften og bekjennelsen forkynner budskapet klart og rent,slik at han i forhold til sin tro og sitt ordinasjonsløfte har forpliktet seg på.Nessa viser ellers til at det fra tidligere nok har vært en del samarbeidsproblemer i Børge menighet,som ikke bare han står ansvarlig for,og som ikke har noe med hans person eller forkynnelse å gjøre.Dette er imidlertid forhold som ikke har kommet opp i denne saken.Hva spesielt angår Balsfjordreisen og midnattsmessen,anfører Nessa at stabsmøtet for Borge og Torsnes 5.februar 1988 vedtok følgende uttalelse: "Pa tross av julens- og nyttarshelgens begivenheter i Borge og Torsnes menigheter,har samarbeidet i menighetens team ikke tatt skade". Hva angår de problemer i menigheten som sokneprest Per Reinert Eriksen tok opp i sitt brev av 12.april 1988,gjør Nessa gjeldende at disse forhold senere ble klarert i samtale mellom ham og soknepresten.Nessa viser her til sin redegjørelse,inntatt bl.a. i Fredrikstad Blad 13.mai 1988: RES.KAP.LUDVIG NESSA REDEGJØR. På bakgrunn av en rekke reaksjoner i menigheten og i media,finner jeg grunn til å komme med en kort redegjørelse: 1. Det er blitt skapt inntrykk av at sokneprest Per Reinert Eriksen og jeg befinnner oss på kollisjonskurs og nærmest er uvenner.Spenninger mellom meg og menighetsmedlemmer i Borge og Torsnes er også blitt omtalt. 2. På denne bakgrunn har soknepresten og jeg hatt samtaler som bare har bekreftet at vi fremdeles er venner og forstår hverandre.I synet på abort står vi også på lik linje.Vi er videre enige om at det har vært for dårlig kommunikasjon mellom oss og at soknepresten har hatt god grunn til å føle at han ikke er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til.Dette har jeg nå oppriktig beklaget overfor ham.Jeg har også bedt om forståelse for at den pressede situasjon utilsiktet har ført til at kontakten mellom oss ikke har vært så god son den burde og skulle være.Soknepresten har på sin side beklaget at hans brev til domprosten er varslet brukt av statsråden som et dokument i suspensjonssaken. 3. Når det gjelder de aktuelle tjenesteforhold i Borge og Torsnes menigheter,kan jeg forstå at enkelte har blitt såret og provosert av forsjellige årsaker.Jeg beklager at jeg har blitt oppfattet som om jeg har latt hensynet til abortsaken gå foran hensynet til min menighet.Jeg har tvertimot forstått kampen for menneskeverdet som en viktig tjeneste for menigheten.I de tilfellene hvor det ut fra Guds ord og kirkens rett måtte kunne påvises at jeg har handlet galt,beklager jeg slike forhold.Samtidig kan jeg ikke gå tilbake på den bekjennelse jeg har avlagt mot et kirkestyre som dreper barn i mors liv. Ludvig Nessa res.kap. x) Det nevnte brev av 12.april 1988.(Rettens merknad). Språkbruk. Når det gjelder de utsagn Staten har festet seg ved og som er gjort gjeldende mot Ludvig Nessa i denne saken,gjør Nessa gjeldende at ordbruken selvsagt er provoserende og var provoserende ment i likhet med symbolhandlingene for å få budskapet klart fram og for å vekke bevisstheten.Ved valg av uttrykksform valgte Nessa å benytte seg av skriftens egne ord i tilpasset form,dels også uttrykk som ble benyttet i "Kirkens Grunn" del V ("en demonisk statsmakt"). På samme måte som for symbolhandlingene må ordbruken kunne forsvares ved at Nessa har henvendt seg til Den norske kirke,til Staten,til almenheten under et vanlig apokalyptisk perspektiv som forklart foran og ikke under et vanlig perspektiv,jfr.særlig vitneutsagn fra professor Wyller.Ellers har Nessa under hovedforhandlingen beklaget at han under et avisintervju med "Fredrikstad Blad" i romjulen 1987 uttalte seg som han gjorde om biskop Lislerud.Når det ellers gjelder forholdet til sin biskop har Ludvig Nessa under hovedforhandlingen ikke lagt skjul på at han nærmest har følt seg forfulgt.Nessa erkjenner at biskopen og han fullt ut deler syn på norsk abortlovgivning og abortpraksis,men de står meget langt fra hverandre i synet på virkemidler.Nessa mener at biskop Lislerud skulle ha vist Nessa langt mer forståelse og omsorg i Nessas kamp for det ufødte liv,selv om han ikke alle deler støttet Nessas virkemidler.Istedet anfører Nessa at han har følt biskop Lislerud som tidligere Kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl uttrykte det,nærmest har vært en "pådriver" overfor departementet i suspensjonssaken mot Nessa.Nessa viser i den sammenheng til den omfattende korrespondanse biskop Lislerud førte med departementet fra 1986 og fram til suspensjonsvedaket,og som er lagt fram i retten,og som fra 1987 og ut over næremest entydig gikk i retning av at Nessa burde suspenderes. Nessa mottok aldri noen gjenpart av denne korrespondansen til underretning,noe god forvaltningsskikk hadde krevet.Nessa har tidligere vist til at hans suspensjonssak ble diskutert i pressen etter at han - muligens irregulært - hadde vært fraværende fra sitt embete bare 1 eller 2 dager julen 1987 ( jfr."Fredrikstad Blad" 24.desember 1987),noe Nessa karakteriserer som slett og hensynsløs personal - og saksbehandling.I sitt syn på dette har Nessa fått støtte bl.a. av res.kapellan Tom Hængsle i Skjeberg,som karakteriserer dette som fullstendig urimelig saksbehandling.Nessa har på dette punkt også fått støtte fra prost Asle Dingstad,formann i Prestelaget for bibel og bekjennelse som mener denne uthengningen i pressen var en illojal handling.Forøvrig har også biskop Lislerud i sin korrespodanse med departementet brukt harde uttrykk og formuleringer om og mot Ludvig Nessa og hans virksomhet.Allerede på en mottakelse i bispegården i Fredrikstad nyttårsdag 1987 der en rekke framtredende personer i samfunn og kulturliv var tilstede,ble Nessa offentlig refset og hans virksomhet betegnet som statlig "gerilja".Slike uttalelser er ikke egnet til å bygge opp et tillitsfullt forhold mellom prest og hans biskop.Uttalelsene ble imidrertid beklaget senere på et prestemøte i Østfold.Ludvig Nessa mener forøvrig at det var uhørt at han ble suspendert fra sitt embete før sak ble reist,jfr.tjenestemannslovens paragraf 16 nr.1. Børre Knudsen ble ikke suspendert med øyeblikkelig virkning,heller ikke sokneprest Per Kørner i Strandebarm.I de,ytterst få,tilfeller suspensjoner har vært benyttet,har det dreid seg om prester som har vært siktet eller tiltalt for alvorlige straffbare handlinger.For å oppsummere,gjør Nessa gjeldende at verken tilbakekall av embetsed,bruddet med Staten som kirkestyre,språkbruk og eller symbolhandlinger eller påståtte tjenesteforsømmelser kan kvalifisere til avskjed,verken etter bestemmelsene i tjenestemannslovens paragraf 10 nr.2b,jfr.nr.3 eller paragraf 15a og eller b. Heller ikke straffelovens ikrafttredelseslov paragraf 10 anvendes.Dette gjelder både de enkelte handlinger og handlingene sett under ett.Ludvig Nessa gjør prinsipalt gjeldende at forhold etter suspensjoner ikke kan nyttes mot ham i avskjedssaken.Subsidiært gjør han gjeldende at ingen av disse forhold,verken isolert sett eller sett sammen med forholdene fra tiden før suspensjonen kan kvalifisere til avskjed. Blodepisoden foran Stortinget 21.september 1988 må sees på som de øvrige symbolhandlingene,jfr.det Nessa har gjort gjeldende om disse foran,og kan ikke medføre noen reaksjon.Strafferettslig er denne saken henlagt av Oslo politikammer. 1.og 2. pinsedag 1988. Nessa mener at hans inngrep i gudstjenestene i Torsnes kirke 1.pinsedag og i Kjølstad kapell 2.pinsedag ikke i nevneverdig grad forstyrret disse gudstjenestene.Det var igjen tale om en kort markering i kampen for det ufødte liv.Pensjonert domprost Karl I.Buhaug,som forrettet begge gudstjenstene,har i sin rapport vært meget tilbakeholden i sin kritikk av Ludvig Nessa. Gudstjenestevirksomhet i Borge etter suspensjonsvedaket. Ludvig Nessa gjør gjeldende at Staten gjør seg skyldig i feil lovforståelse når den anfører at NL 2-11-3 ("Ingen præst må sig med andens kald bevare") er til hinder for at Ludvig Nessa kan holde gudstjenester på Kjølstad prestegård,også søndager i vanlig høymessetid.Enhver kan idag holde gudstjeneste og kristne møter,og endog utdele nattverden."Konventikkelplakaten"som forbød lekfolk å holde gudstjenste og samling om Guds ord var bl.a.grunnlaget for straffesaken og dommen mot Hans Nielsen Hauge.Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842.Etter dette var enhver samling om Guds ord tillatt.Denne virksomhet ble etterhvert utvidet,slik at noen også begynte å samles privat om nattverden.Kirkekommisjonen av 1908 foreslo en legalisering av dette og ved kgl.resolusjon av 29.oktober 1913 ble det åpnet adgang for lekmenn til på visse vilkår også å forvalte nattverden utenfor kirkehusene.Etter dette skulle det være rimelig klart at også Ludvig Nessa,som suspendert prest,men med sine ordinasjonsrettigheter i full behold,både må ha anledning til å holde gudstjeneste og å forvalte nattverden.Nessa støtter seg i denne sak særlig til professor Carl Fredrik Wisløffs vitneforklaring. Retten skal bemerke: Grunnlaget for rettens vurdering og avgjørelse er tjenestemannsloven av 4. mars 1983 § 10 nr.2b, jfr. nr. 3 og § 15 a og b. § 10 nr. 2 b, jfr. nr.3 lyder: "2 Tjenestemenn kan videre sies opp med samme frist når vedkommende a) --------- b) ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen,eller av andre grunner er varig uskikket for stillingen. 3. Embetsmann kan avskjediges i slike tilfeller som er nevnt under nr.2 bokstavene a og b". § 15 lyder: "En embets- eller tjenstemann kan avskjediges når vedkommende: a) Har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller tross i skriflig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. b) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ved den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen". Aktuelt ved rettens vurdering og avgjørelse er også: Lov om den alminnelige borgelige straffelovs ikrafttræden av mai 1902 § 10, som lyder: "I alle Tilfælde,hvor en Embets- eller Bestillingsmand vedvarende viser sig ude at Stand til forsvarligt at røgte sin Tjeneste,eller hvor eller nogen af de for Tjenestens Indehavelse nødvendige eller gyldige foreskrevne Betingelser ikke findes at være Tilstede,kan Afskedigelse ved Dom finde sted.Herved er ingen Forandring gjort i de Bestemmelser,som den øvrige Lovgivning eller vedtagne Ansættelsesvilkår indeholder om Afskedigelse på Grund af sådanne Forhold som nevnt.----------".Staten har påberopt seg tjenetemannslovens paragraf 10 nr.2b,jfr.nr.3 ("av andre grunner er varig uskikket for stillingen"),paragraf 15,første ledd bokstav a ("grov krenkelse av tjenesteplikten"),bokstav b ( "nedbrytning av aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten").Dessuten er påberopt straffelovens ikrafttredelseslov paragraf 10. Tjenestemannslovens paragraf 10 nr.2 punkt a,jfr.nr.3 er uaktuell i denne saken.Tjenestemannslovens paragraf 10 nr.2 punkt b,første alternativ,jfr.nr.3 ("ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen") er ikke direkte påberopt,heller ikke tjenestemannslovens paragraf 15,første ledd,punkt a,første alternativ ("grov uforstand i tjenesten"). Ludvig Nessa har bestridt at avskjedsgrunn foreligger etter noen av de nevnte bestemmelser. Da Ludvig Nessa er embetsmann som omhandlet i Grunnlovens paragraf 22,annet ledd,kan ahn bare avskjediges ved dom,jfr.tjenestemannslovens paragraf 17 nr.1.Retten prøver alle sider ved saken,både om de rettslige vilkår for avskjed er til stede,og - så fall - om avskjed da bør finne sted,altså hensiktsmessighetsskjønnet.Retten vurderer saken såvel på grunnlag av begivenheter som fant sted før suspensjonsvedaket som etter suspensjonsvedaket,og som har vært gjenstand for bevisføring under hovedforhandlingen.Retten er enig med saksøkeren i at man ved vurderingen av avskjedsspørsmålet også må ta i betrakning begivenheter som fant sted etter suspensjonsvedaket.Det er selve avskjedsspørsmålet retten skal vurdere og avgjøre,og suspensjonsvedtaket setter da ikke noen grenser i tid for hva retten kan bygge sin avgjørelse på.Retten skal ikke bare foreta en rettslig overprøving av selve suspensjonsvedtaket.I såfall ville retten ha måttet innskrenket seg til å bygge sin avgjørelse på begivenheter som fant sted før suspensjonsvedtaket. Abortlovgivningen som sådan er ikke prosesstema i den foreliggende sak.Høyesterett har i saken mot Børre Knudsen (Rt.1983 s.1004 flg.) fastslåttat loven om svangerskapsavbrudd ikke er i strid med Grunnlovens paragrafer 2 og 4,med folkeretten og med uskrevne grunnleggende rettsprinsipper.Dette har da heller ikke vært prosedert på fra partenes side.Abortlovgivningens forhold til Skriften,bekjennelsen og Kirkens lære og den enkelte prests adgang til i ord og handling å protestere mot abortloven og abortpraksis har imidlertid vært et sentralt tema.Nødrettsbetraktinger og ytringsfrihetens grenser har i den forbindelse vært inngående drøftet.Retten legger til grunn at det innen Den norske kirkes sentrale organer,Kirkemøtet,Bispemøtet,Kirkerådet,er bred enighet om at dagens abortlovgivning og praksis er i klar strid med Skriften,herunder det 5.bud og med kirkens lære.Det er lagt fram en del uttalelser fra bispemøtet og kirkemøter fra de siste 10-15 år som klart viser dette.Sentralkirkelige holdninger på dette punkt er helt klare og alment kjent,og retten finner ikke grunn til å foreta noen nærmere gjennomgåelse av det bevismaterialet som er lagt fram om dette.Her kan bare vises til Kirkemøtets uttalelse av 1988 i sak KM 7/88 (utdrag II s.221) der det bl.a.er uttalt: "Kirkemøtet har gjentatte ganger engasjert seg i debatten av menneskeverd og menneskerettigheter -----".Kirkemøtet har i særlig grad vært opptatt av det ufødte menneskeliv som i Norge idag står uten rettsbeskyttelse de første 12 leveuker.På bakgrunn av at Kirkerådet har nedsatt en medisinsk-etisk arbeidsgruppe med det mandat å utrede bioteknologien som etisk utfordring,uttalte Kirkemøtet i 1987 at det i denne forbindelse er "viktig at også abortutfordringen" blir tatt opp som en ubegrenset del av komplekset "Liv og Menneskeverd".Kirkerådet vedtok derfor på sitt møte 9.- 11.juni d.å. å "nedsette en arbeidsgruppe til arbeid med juridiske sider ved abortspørsmålet med henblikk på en endring av nåværende lov om svangerskapsavbrudd.Sentrale organer innen Den norske kirke har også i betydelig grad vært opptatt av abortproblematikken i lys av den aktuelle utviklingen innen bioteknologi og genteknikk.Således uttalte Kirkemøtet 1987 der man drøftet Kirkens engasjement for det ufødte liv følgende (utdrag II s.219): "Kirkemøtet hilser med glede at Kirkerådet har nedsatt en arbeidsgruppe til å klarlegge bioteknologiske spørsmål som etisk utfordring.Kirkemøtet ber om at saken blir forlagt for Kirkemøtet så snart den er forsvarlig forberedt.I denne forbindelse er det viktig at også abortutfordringen blir tatt opp som en integrert del av komplekset "Liv og Menneskeverd".Det går fram av dette og øvrige dokumenter i saken at sentralkirkelige organer gjennom lengre tid har engasjert seg,og forsatt engasjerer seg aktivt for spørsmålet om vernet for det ufødte liv.Det er et stadig tilbakevendende spørsmål,og det legges opp til en løpende dialog med sentrale statlige myndigheter om dette betydningsfulle spørsmål.Retten legger videre til grunn at det samlede bispekollegium og en overveldende majoritet av prestene innen Den norske kirke er imot abortlovgivningen i sin nåværende form,og ser med bekymring på,og engasjerer seg i,spørsmålet om vern for det ufødte liv.Ludvig Nessa kan således vise til massiv støtte fra Den norske kirkes sentrale organer og fra enkelte kirkeledere og den enkelte prest innen Den norske kirke.Hans syn deles også utvilsomt av det store flertall bekjennende kristne og kirkesøkere.Uenigheten viser i synet på hvilke metoder som skal anvendes i kampen for det ufødte liv.Retten vil her si noe om de nødrettsbetrakninger Nessa har gjort gjeldende.Dernest vil retten komme enkelte prinsipielle bemerkninger til ytringsfrihetens grenser i den foreliggende sak.Retten er enig med Staten i at det i denne saken ikke foreligger noen nødrettssituasjon som kan påberopes av Nessa.Det er da ikke en spesifikt jurididisk - strafferettslig - erstatningsrettslig - nødrettsbegrep Nessa påberoper.Men han viser til at det foreligger en bekjennelsessituasjon ("status confessionis"),som må kunne betegnes som kirkelig nødrett.Situasjonen kan på flere måter sammenliknes med den tilstand som ga støtet til bekjennelsesskriftet "Kirkens Grunn",se særlig skriftets del V.Retten utelukker ikke at det kan oppstå en situasjon der kirkelig nødrett må kunne aksepteres på prinsipielt statsrettslig grunnlag,og at denne situasjonen kan legitimere en ellers ulovlig eller uakseptabel handling av en geistlig embets eller tjenestemann.En slik situasjon forelå under den tyske okkupasjon av Norge der et fiendtlig okkupasjonstyre,som opptrådte i strid med folkerettens regler,gjorde inngrep i rent kirkelige forhold,m.a.o. i kirkens "indre liv",og der handlings,ytrings- og forkynnelsesfriheten for kirkens embets- og tjenestemenn ble vilkårlig avskaffet eller innskrenket til fordel for okkupasjonsstyrets interesser.Det vises igjen til erklæringen i "Kirkens Grunn" del V.Situasjonen i denne saken er helt annerledes enn under nazistenes okkupasjonsstyre.Abortlovgivningen er ikke noe inngrep i Kirkens indre liv.Prestenes adgang til forkynnelse og andre former for kirkelige handlinger er overhodet ikke berørt,og enhver prest har rett til - innen den alminnelige ytringsfrihets grenser - både fra prekestolen og/eller å gå i rette med lover og å bekjempe den med alle lovlige midler.Nødrettsbetrakninger ble påberopt også i Børre Knudsens saken,som en legitimering av at Knudsen nedla sitt statsembete,men dette synspunkt ble forkastet av Høyesterett,jfr.Rt.1983 s.1004 flg.Retten innskrenker seg på dette punkt til å vise til høyesterettsdommen s.1019 - 1020. Retten erkjenner og respekterer fullt ut Ludvig Nessas overbevisning og engasjement i kampen mot abortlovgivningen,og aksepterer at han ut fra sitt sterke engasjement i saken selv finner det naturlig å legge nødrettsbetrakninger til grunn for sine handlinger og uttalelser.Her er det imidlertid snarere tale om "etisk nødrett" og ikke en rettslig relevant nødrett som i tilfelle kunne ha vært akseptert på statsrettslig grunnlag.Retten ser etter dette bort fra nødrettssynpunktet ved sin vurdering av hvorvidt Ludvig Nessas handlinger har vært lovlige eller akseptable.Retten vil så knytte noen prinsipielle bemerkninger til ytringsfrihetens utstrekning i en sak som denne.Ytrings- og trykkefriheten er prinsipielt fastslått i Grunnlovens paragraf 100,men denne frihet er underlagt mange begrensninger,både i paragraf 100 selv og gjennom lovgivning og rettspraksis.Bl.a.er det anerkjent at ansettelses- og tjenesteforhold kan begrense den ansattes (eventuelt tjeneste- eller embetsmannens) rett til offentlig å gå ut med kritikk av sine overordnede,jfr.bl.a.Andenæs:"Statsforfatningen i Norge" (utg.1986 s.402) om offentlig tjenestemenns ytringsfrihet.Lojalitetskravet overfor tjenesten må her avveies mot ytringsfrihetens utstrekning.Ved bedømmelsen av rekkeviden av en prests ytringsfrihet må det - slik retten ser det - på den ene side tas hensyn til at en prest innen Den norske kirke ifølge den tro og det ordinasjonsløfte han erforpliktet på,skal forkynne budskapetrent og klart.Dette trekker i retning av å trekke grensene for prestenes ytringsfrihet svært rommelig.På den annen side krever prestestillingens spesielle karakter,og den respekt,aktelse og tillit som denne stillingen i alminnelighet er forbundet med,at en prest er varsom i sine uttalelser og handlinger.Når man diskuterer prestenes ytringsfrihet må man ha tre forskjellig fora for øye:Liturgi- og altertjeneste,på prekestolen og utenfor tjeneste.Liturgien i Den norske kirke er sterkt forbundet,og den enkelte prest har bare i begrenset utstrekning anledning til å gjøre forandringer i den.Det er således i begrenset grad anledning til for den enkelte prest å gjøre tillegg liturgi kan det ikke tales om ytringsfrihet.Derimot er forkynnelsens frihet fra prekestolen et overordnet prinsipp,men er bundet av visse skranker som går fram av NL 2 -4,således må presten avholde seg fra "alle hånde Skienden og Forhånelse,så at de ingen røre ved Navn,jfr.NL 2 4- 9.Forøvrig er det "høyt under taket"for menighetsfrihet generelt,jfr.bl.a.vitneutsagn fra ekspedisjonssjef Fisknes,KUD.Retten viser også til uttalelse fra ekspedisjonssjef Fisknes til pressen 8.april 1988 om at sterke ytringer i og for seg ikke uforenlig med prestetjenesten.Ved samme presseintervju uttalte ekspedisjonssjef Fisknes at det utenfor tjenesten "er svært tommelige grenser.En prest har i utgangspunktet ikke mindre ytringsfrihet enn f.eks.en stortingsrepresentant ------". Ved gjennomgåelsen av de enkelte begivenheter vil retten for hver enkelt uttalelse eller handlings vedkommende ta stilling til hvorvidt ytringsfriheten må sies å være overskredet.Ytringsfrihet oppfattes da i videste forstand,slik at den omfatter såvel muntlige og skriftlige utsagn so handlinger,først og fremst symbolhandlingene.
I den videre gjennomgåelse tar retten for seg de enkelte begivenhetene i følgende rekkefølge: 1. Tilbakekall av embetsed og brudd med Staten som kirkestyre. 2. Angivelige tjenesteforsømmelser. 3. Språkbruk og symbolhandlinger. Som det vil gå fram av rettens bemerkninger nedenfor er det ikke noe skarpt skille mellom disse tre kategoriene som på flere punkter griper over i hverandre. Retten legger til grunn at det i det vesentlige er enighet om faktiske forhold er det imidlertid uenighet eller ihvertfall noe uklart hva som faktisk har funnet sted.Dette gjelder hvilke opplysninger Ludvig Nessa ga til menigheten om sin påtenkte reise til Balsfjord julen 1987,og i hvilken form for opplysningene ble gitt,og om møtedeltakelse i Torsnes menighetsråd.Retten kommer tilbake til disse spørsmål nedenfor. Ad 1. Retten legger til grunn tilbakekall av embetsed er et forhold som kan føre til at en embetsmann må gis avskjed fra sitt embete.Avleggelse av embetsed er et konstitusjonell vilkår for å tiltre at embete,jfr.Grunnlovens paragraf 21 og lov av 22.mai 1981 nr.23 over embetsed etter Grunnlovens paragraf 21.For prester gjelder dessuten den særskilte bestemmelse i NL 2 - 3 - 9 ("Og ellers skulle alle,som Kaldis til noget Kald --- før end de til Embete indviis,udskikke i Kongens Cancellie deris skriftlig Troskabs Ed").Embetsed er en realitet,og tilbakekall kan føre til at vedkommende embetsmann gis avskjed i h.t. tjenestemannslovens paragraf 10 nr.2 b, jfr.nr.2 og paragraf 15.Staten har imidlertid på bakgrunn av høyesterettsdommen i Børre Knudsen - saken valgt å følge en forsktig linje i dette spørsmålet.Retten viser her til det brev av 16.desember 1983 fra Statsministerens kontor til Kirke- og undervisningsministeren som er sitert foran.I brevet slås det fast at en fraskrivelse av embetseden vil kunne være avskjedsgrunn,enten alene eller eventuelt sammen med andre handlinger som innebærer forsømmelser i tjenesteforholdet.I høyesterettsdommen i Børre Knudsen - saken uttalte førstvoternde med tilslutning av de øvrige dommere (Rt.1983 s.1004,jfr.side 1022 - 1023) at han på grunn av Knudsens nedleggelse av statsembetet ikke fant det nødvendig å ta standpunkt til hvilken betydning Knudsens tilbakekall av embetseden isolert sett burde tillegges.Det ble uttalt at Knudsens sterke markering i ord og gjerning av at han hadde fratrådt den statlige del av embetet bidro til å gi hans aksjon en ettertrykkelig,kompromissløs og definitiv karakter,og måtte telle med i den samlede vurdering av om avskjedsvilkårene foreligger.Ved siden av selve tilbakekallelsen av embetseden vil det også for Nessas del måtte legges avgjørende vekt på om andre handlinger,uttalelser m.v. bidrar til å gi tilbakekallelse av embetseden det Høyesterett kaller en ettertrykkelig,kompromissløs og definitiv karakter.Isåfall er dette et meget alvorlig forhold et alvorlig brudd på den grunnlovfestede lojalitetserklæring eden innebærer,som kan og bør føre til avskjed.Etter rettens mening viser den senere utvikling i saken at også Nessas aksjon antok en slik ettertrykkelig,kompromissløsog definitiv karakter som Høyesterett la vekt på i Børre Knudsen - saken.Dette viser seg allerede ved at Nessa i brev av 17,juni 1987 stilet til Kongen brøt med Staten som kirkestyre.Å bryte med Staten som kirkestyre er i utgangspunktet en umulighet.Ingen enkeltprest innen Den norske kirke kan unnsi seg statskirkeordningen for sin egen del,jfr.her Rt. 1983 s.1004,jfr. s.1020.Nødrettsbetrakninger kan som foran nevnt ikke føre fram.Ludvig Nessa har anført at uttalelsen om brudd med Staten som kirkestyre ikke kan sees på annen måte enn en meningsytring.Dette er forsåvidt riktig,i og med at et slikt brudd som nevnt ville være en umulighet.Men for Ludvig Nessa har bruddet med Staten som kirkestyreihvertfall hatt den realitet at han langt på vei må sies å ha brudt med det som i arbeidsrettslig terminologi kalles "arbeidsgiverens stryringsrett" Han har,som retten kommer tilbake til,i mange tilfelle,unnlatt å etterkomme både sine kirkelige og statlige overordnedes påbud og instrukser og hat unnlatt å ta hensyn til disse formaninger,tilrettevisninger og advarsler.Prinsippet om "arbeidsgiverens stryringsrett" gjelder i utgangspunktet på enhver arbeidsplass,også innen Den norske kirke.Ingen arbeidstaker,heller ikke en statlig tjeneste eller embetsmann kan unnsi seg denne styringsrett uten at det må få tjenestemessige følger for vedkommende.Etter rettens mening bidrar Ludvig Nessas brudd med Staten som kirkestyre å gi hans forutgående tilbakekall av embetseden den ettertrykkelige,kompromissløse og definitive karakter som Høyesterett omtaler i Børre Knudsen saken.Tilbakekall av embetseden og "brudd med Staten som kirkestyre" i den forstand at Nessa unnsier seg sin arbeidsgivere styringsrett,er etter rettens mening begge avskjedsgrunner i h.t. tjenestemannslovens paragraf 15a (krenkelse av tjensteplikter),muligens også paragraf 10 nr.1a ("kvalifikasjoner for stillingen"). Ad 2. Her kan først nevnes 5 konkrete forhold. a) Balsfjordreisen julen 1987. Retten er på denne reisen som en åpenbar og alvorlig krenkelse av tjenesteplikter,jfr.tjenestemannsloven paragraf 15.Retten legger til grunn som bevis at Nessa ikke hadde fått sokneprestens tillatelse til fraværet,og at han til tross for en klar henstilling herom fra soknepresten helt unnlot å ta kontakt med domprosten og biskopen om reiseplanene.Etter å ha fått domprost Fougners brev av 22.desember 1987,der det ble gitt klart uttrykk for at samtykke til reisen ikke ville bli gitt,reiste han likevel til Balsfjord uten å underette sine overordnede.Opprinnelig var oppholdet i Balsfjord tenkt å vare i ca.14 dager.Nessa kom imidlertid tilbake til Borge allerede i romjulen 1987 etter ca.5 dagers fravær.Det er uklart hvordan Nessa selv vurderte fraværet,om det var ferie,uttak av "variable fridager" i sammenheng ( jfr.Kirke- og undervisningsdepartementets rundskriv av 4.september 1985).eller permisjon.Selv har han ansett det som et "prekestolbytte".Hva det siste angår forekommer det i vid utsrekning at prester "bytter" prekestol med hverandre for en enkelt gudstjeneste eller en enkelt dag.Fravær på dette grunnlag over mange dager og særlig i de store høytider,som i dette tilfelle i julen,må imidlertid retten legge til grunn er uvanlig.Forøvrig er retten enig med Staten i at man i dette tilfellet ikke kan snakke om noe "prekestolbytte" idet Nessa ikke gikk inn i noen ordnet prestetjeneste i Balsfjord,men skulle tjenestegjøre i Børre Knudsens såkalte "valgmenighet", en menighet som ikke er anerkjent av Den norske kirke.Børre Knudsen har med andre ord ingen prekestol å bytte bort.Det er uklart i faktisk henseende hvordan Nessa hadde underrettet menigheten om sine reiseplaner.Selv hevder han at han hadde underrettet soknepresten rundt 10.desember 1987,og at han på en kopi av terminlisten for prekentjenester i Borge høsten og julen 1987 hadde srøket ut sitt eget navn og føyet inn Børre Knudsen.Noen skal så ha rettet dette tilbake,Nessa vet ikke hvem.Bitten Engeli har forklart at sokneprestkontoret var helt ukjent med Nessas reiseplaner,og hun hadde ikke sett noen liste med Børre Knudsens navn på.Under bevisføringen har det ikke vært mulig å komme til bunns i dette.Retten går ikke nærmere inn på det,da det i forhold til selve det ureglementerte fraværet,tillegges mindre betydning.Ludvig Nessa har forklart at en av grunnene til fraværet var at man ønsker å opprette kontakt mellom menigheter og enkeltpersoner som har brudt med Staten som kirkestyre,og at man planlegger "indre struktur" innen Den norske kirke,men uavhengig av Staten.Denne forklaringen er bekreftet i Børre Knudsens vitneforklaring.Børre Knudsen har vist til en liknende infrastruktur i den svenske kirken (i Svenska Kyrkans synod).Den nye struktur kan endog tenke seg å kalle en egen biskop.Retten ser alvorlig på denne begrunnelsen.Ingen arbeidsgiver,ingen organisasjon,heller ikke Den norske kirke,kan tillate eller akseptere at det innen deres midte utvikles et konkurrende element,som unndrar seg organisajonens styringsrett.Nessa har vist til at det innen Den norske kirke er et nettverk av indre strukturer i form av frivillige organisasjoner som har som erklært målsetting å drive konkurrerende virksomhet med Den norske kirke samtidig som den unnsier seg Staten som kirkestyre.Etter rettens mening trekker dette i retning av å være et brudd på den lojalitetsplikt en arbeidstaker har i forhold til Den norske kirke.Retten viser på dette punkt til en uttalelse i Kristen Andersen: "Fra arbeidslivets rett (1967) s.136": Troskapsplikten inngår som et selvfølgelig ledd i de fleste arbeidsavtaler.Den har ikke med selve arbeidsprestasjonen i engeste forstand å gjøre.Den refererer seg med andre ord ikke til det forhold at denne prestasjon skal bæres oppe av energi og påpasselighet.Troskapsplikten har et videre perspektiv.Hva den tar sikte på, er intet mindre enn arbeidstakerens faglige holdning på det etiske plan,hans lojale oppslutning om arbeidsgiverens interesser,og hans avståen fra enhver utilbørlig tilsidesettelse eller undergraving av disse interesser til fordel for egne eller andres.I og med dette sier det seg selv at troskapsplikten er mangfoldig i sitt fremtoningspreg,og at den innsats den forutsetter fra arbeidstakerens side varierer med karakteren av den stilling han gjennom arbeidsavtalen er plassert i.Jeg skal imidlertid ikke her behandle alle tenkelige utslag av troskapspliktens etterlevelse,som i kvalifisert grad har lojalitetsmomentet i seg. Med den begrunnelse Nessa har gitt for fraværet i julehelgen får det verbale bruddet med Staten som kirkestyre nå preg av å anta mer konkrete former. b) Brudd på liturgi m.v. Det siktes her til midnattsmessen i Kjølstad kapell nyttårsaften 1987.Når det gjelder opphengingen av dokka på korset har retten kommet til at denne episoden ikke kan tillegges vekt i saken.Bevisføringen har vist at de teologiske vitner er uenig om hvorvidt denne symbolbruken var akseptabel.Av mange ble den oppfattet som blafemisk.Noen endelig autorisert teologisk mening synes ikke eksistere på dette punkt,og retten velger derfor å se bort fra episoden.Opplesning av lister med fiktive navn på barn som var fjernet ved abortinngrep første uken i 1987,må antakelig aksepteres som symbolbruk,selv om dette innslag nok har virket støtende på mange,jfr.vitneforklaring fra Ludvig Nessas teologiske vitner.Når det forøvrig gjelder midnattsmessen legger retten ikke så stor vekt på denne i relasjon til avskjedskravet.Retten reagerer på at messen ble så sterkt mediafokusert gjennom Knudsens og Nessas hendvendelse til Dagsrevyen,og at det kom til demonstrasjoner inne i kapellet.Med den mediafokuseringen som messen hadde fått,måtte prestene nærmest ha regnet med demonstrasjoner.Børre Knudsens tillegg til kirkebønnen var sterkt provoserende i formen og ordvalget og ga allusjon i retning av selve abortinngrepet.Likevel finner retten at Nessa og Knudsen i midnattsmessen må sies å ha holdt seg innenfor ytringsfrihetens rammer.Det er mulig det ble gjort liturgiske feil,men retten har e.o.ikke lagt vekt på dette.Forøvrig er det ikke opplysninger i saken som tyder på at Nessa også i andre sammenhenger har brudt liturgiske bestemmelser. c). Brudd på ofringsreglene. Dette henspilles på ofringen til Aksjon Nytt Liv under midnattsmessen.Det foreligger her et klart brudd på ofringsbestemmelsene i Kirkeordningslovens paragraf 27.Dette ble imidlertid beklaget overfor menighetsrådet,som i ettertid har godkjent ofringen.Retten har derfor valgt å se bort fra dette overtramp ved vurderingen av avskjedskravet.Retten reagerer imidlertid på selve ofringens formål "Aksjon Nytt Liv" som må for det første sies å være en "fordekt" organisasjon ved at den har hemmelig styre,og for det andre i sine vedtekter inneholder bestemmelser som pekes hen på lovbrudd og selvtekt.Nødrettsbetrakningene som vedtektene viser til,kan som foran nevnt ikke aksepteres. d). Fravær fra Torsnes menighetsråd. Det har ikke vært mulig under bevisføringen å komme til bunn hvorvidt og eventuelt hvor mange møter Nessa har vært fraværende fra,eventuelt ulegitimert,eller om han har unnlatt å gi beskjed om lovlig fravær.Det foreligger her tildels motsridende faktiske opplysninger.Nessa la på hovedforhandlingens siste dag fram en oversikt som viser antall møter og antall fravær med begrunnelse for fraværene.Da listen ble lagt fram såvidt sent,uten at det ble anledning til å stille spørsmål om opplysningene,har listen bare begrenset bevisverdi.Forøvrig har det ikke vært noen detaljert bevisføring om Nessas deltakelse i menighetsrådsmøtene i Torsnes,og retten finner ikke å kunne legge ureglementerte fravær fra Torsnes menighetsråd.De fravær som er bevist er etter rettens mening ikke tilstrekkelig til å begrunne et krav om avskjed. e). Bevare seg med annens kall. Det siktes her først og fremst til Nessas gudstjenestevirksomhet i Borge etter suspensjonen.Retten legger til grunn at Nessa regelmessig i alle fall fra høsten 1988 til våren 1989 - ved hovedforhandlingens avslutning,har holdt gudstjenster på Kjølstad prestegård søndager i vanlig kirketid.Etter rettens mening har han ikke anledning til dette etter NL 2 - 11- 3. Retten er enig i Statens rettsoppfatning.Nessa kan ikke påberope seg at adgangen til å holde gudstjenste etter opphevelsen av Konventikkelplakaten i 1842,og med utvidelsen i 1913,er åpen for enhver.Selv om Nessa er suspendert er han forsatt ordinert prest i Den norske kirke, og er som sådan underlagt bestemmelsen i NL 2 -11 3.I Borge er Nessa etter loven nå å oppfatte som "fremmed" prest,og kan ikke preke der uten etter invitasjon eller samtykke fra biskopen.Ifølge opplysning fra underdirektør Rafoss under hovedforhandlingen har en lekmann eller en prest som har mistet kappe og krage en videre adgang til å holde gudstjeneste enn en suspendert prest.Dette kan virke underlig,men retten må legge denne rettsoppfatningen til grunn.Retten ser alvorlig på at Nessa setter seg ut over suspensjonsvedtaket ved å holde regelmessige gudstjenster,og tillegger dette vekt ved vurderingen av saken.Også sykehusaksjonene innebærer at Nessa og Knudsen befatter seg med andre presters kall,nemlig de lovlige kalte prester ved hendholdsvis Ullevåll sykehus og Sentralsykehuset for Østfold.Dette kommer retten tilbake til.Nessa har ikke på noe tidspunkt nektet å utføre det man kan kalle de statlige plikter ved presteembetet,nemlig foreta vigsler,holde ekteskapsmekling,føre kirkebøker og åpne statspost.Nessa har også hele tiden mottatt sin lønn.I så måte atskiller med andre ord Ludvig Nessas aksjonform seg fra Børre Knudsens.At endel av disse tjenestene,såsom kirkebokføring,bare i liten grad er blitt varetatt av Nessa,skyldtes ordningen av tjenesten i Borge,og ikke at Nessa har nektet statlige gjøremål. Ad 3. Etter rettens mening er Nessas omtale av biskop Lislerud i intervju med Fredrikstad Blad fra Balsfjord 28.desember 1987 helt uakseptabel."Biskop Lislerud er håndlanger for en demonisk statsmakt og oppfører seg som en ulv i bipeklær" er en uttalelse egnet til å bryte ned den aktelse og verdighet prestestillingen krever.Retten tar til etterretning at Ludvig Nessa i retten har beklaget denne språkbruken,og opplyst at den skyldtes den overopphetede stemning som var skapt ved Nessas reise til Balsfjord julen 1987.Retten må imidlertid vise til at formuleringen ble gjentatt i Nessas brev av 17.februar 1988 "Biskop og departement" (bilag 22/2) .Når det gjelder omtale av sjefer og ledere på topplan må grensene for ytringsfriheten trolig trekkes vidt.Dette gjelder både toppsjefer i privat virksomhet og i den offentlige forvaltning,herunder Den norske kirke.Retten finner likevel at Nessa i sine uttalelser av biskopen har gått for langt,og uttalt seg på en måte som er uforenlig med den respekt og verdighet prestestillingen tillegges.Uttalelsen må telle med ved vurderingen av avskjedsspørsmålet.Av øvrig språkbruk har retten særlig reagert på Nessas uttalelser om Kongen og Børre Knudsens uttalelser i Kristi Himmelfartsdags prekenen 12.mai 1988 som var godkjent av Ludvig Nessa.Offentlige utsagn om at biskop Lislerud burde lyse Kongen og hans råd i bann,og at det er fare for at Kong Olav pga. sin sanksjon av abortloven vil kunne få ettermæle i historien som Kong Olav den blodige er helt uakseptabel,og går slik retten ser det ut over ytringsfrihetens grenser.Retten kan heller ikke akseptere den kritikk mot Kongen som framkommer i Børre knudsens preken 12.mai 1988 i Kjølstad kapell.Kongen beskyldes her indirekte for å bryte grunnlovens paragraf 4.Det sies også:"Kristi Himmelsfartsdag er et kall til omvendelse for alle dem som har tilranet seg en makt og myndighet som tilkommer Herren alene".Om fostrene sies det også med adresse til Kongen "De som du selv har dømt fra livet med et pennestrøk".Kongens person er uangripelig,jfr.Grunnlovens paragraf 5.Retten mener derfor at disse uttalelsene er utilbørlige,og at de overskrider ytringsfrihetens grenser.Når Ludvig Nessa uttaler at det norske statstyret har mye blod på hendene,må trolig aksepteres innen rammen av Grunnlovens paragraf 100 om at frimodige ytringer om statsstyrelsen er en hver tillatt.Henvisningen til tidligere statsråd Kirsti Kolle Grøndahl som en massemorder er imidlertid uakseptabel.Når det gjelder symbolhandlingene kan sykehusaksjonene etter rettens mening ikke aksepteres i ytringsfrihetens navn.Retten er ikke enig i at disse aksjonene må sees som et ledd i den alminnelige samfunnsdebatt og sammenliknes f.eks.med Mardøla - eller Alta demonstrasjonene.Sykehusaksjonene var direkte rettet mor enkeltmennesker,mot leger og sykehuspersonell,som utfører et arbeid som er pålagt dem i lov.En demonstrasjon på en sykehusavdeling vil få en langt mer intens og uhyggelig virkning enn en massedemonstrasjon under åpen himmel,eller forsåvidt på en arbeidsplass av en annen karakter,f.eks.en større fabrikk eller bedrift.Etter rettens mening må sykehusaksjonene telle med ved avskjedkravet,jfr.tjenestemannslovens pargraf 15 b (utilbørlig atferd).Når det gjelder dokkebrevet har retten under tvil kommet til at dette må kunne aksepteres som et ledd i den alminnelige ytringsfrihet.Retten kan imidlertid ikke aksepteres at brevet også ble sendt til H.M.Kongen.Når det gjelder aksjonene på Vår Frelsers Gravlund i Oslo legger retten til grunn at denne var i strid med kirkegårdsvedektene.Retten reagerer ikke så meget mot selve kirkegårdsaksjonen som mot at Ludvig Nessa sammen med Børre Knudsen utnyttet møtet hos Statsråden til en slik aksjon.Til dette møtet som var berammet i h.t. tjenestemannsloven for å drøfte Ludvig Nessas tjenesteforhold,kom Nessa og Knudsen kjørende i sort begravelsesbil med kors på taket,og med en lett synlig barnekiste plassert i bakvinduet.Pressen og andre massemedia var behørlig varslet til aksjonen.Retten reagerer sterkt på at Nessa benyttet møtet hos Statsråden til å arrangere en aksjon av dette slaget,og finner at dette var utilbørlig i h.t. tjenestemannsloven paragraf 15.Når det gjelder de handlinger som fant sted etter suspensjonen er disse delvis omtalt ovenfor.Retten reagerer sterkt på at Ludvig Nessa bare noen få dager etter suspensjonsvedtaket forstyrret gudstjenesten i Torsnes kirke og Kjølstad kapell.Retten anser dette som utilbørlig adferd i h.t. tjenstemannslovens paragraf 15 b.Ludvig Nessa har ved en rekke anledninger unnlatt å etterkomme påbud og instrukser fra sine overordnede m.h.t. forhold i og utenfor tjenesten og har ikke tatt hensyn til irettesettelser,formaninger og advarsler.Dette gjelder både for sokneprest Eriksen domprost Fougner og biskop Lislerud.Senest i møte med Statsråden 16.mai 1988 ble han advart av ekspedisjonssjef Fisknes å delta i ytterligere ulovlige demonstrasjoner,men bega seg umiddelbart deretter til Vår Frelsers Gravlund for å delta i begravelsesaksjonen der.Retten finner at det også er brudd på tjensteplikter ikke å innrette seg etter foresattes påbud,formaninger og tilrettevisninger,og mener dette må telle med vurderingen i relasjon til tjenestemannslovens paragraf 15.Retten finner at Ludvig Nessa ved sine aksjonsformer har bidratt til å skape vanskelig situasjoner og i noen grad til splittelse i Borge menighet.Det synes som om det også kan ha vært andre grunner til at samarbeidsforholdene i Borge menighet har vært noe vanskelige,men noen bevisføring for dette har det ikke vært i retten.Retten vil med dette presisere at den ikke mener at årsaken til de samarbeidsproblemer som har vært i Borge menighet bare kan tilskrives Ludvig Nessas virksomhet.Retten legger imidlertid stor vekt på sokneprest Per Reinert Eriksens vitneprov om samarbeidsforholdene i Borge,og må anta at Nessas form og aksjonsvirksomhet i noen grad har virket splittende på menighetsarbeidet.Retten tar Statens påstand om avskjed tilfølge,idet man legger avgjørende vekt på Nessas fraskrivelse av embetsed og brudd med Staten som kirekstyre,og til at en rekke av hans etterfølgende handlinger,språkbruk,aksjoner har fått den definitive og kompromissløse karakter som beskrevet i Rt.1983 s.1004.Av de senere begivenheter legges særlig vekt på Balsfjordreisen,omtalen av H.M.Kongen og biskop Lislerud,sykehusaksjonene,demonstrasjonene i tilknytning til besøket hos Statsråden og virksomheten i Borge etter suspensjonen.Når dette er sagt vil retten ikke unnlate å gi utrykk for at Ludvig Nessa nok også til en viss grad har hatt grunn til å føle seg noe hardt behandlet av sin biskop.Biskop Lislerud har brukt tildels sterke ord mot Nessa,bl.a.i sin korrespondanse med departementet,og i sin omtale av Nessa og hans virksomhet,jfr.bl.a. "geriljavirksomhet".Retten vil bemerke at biskopen i sin tilsynsfunksjon og som "pastor pastorum" burde ha vist Nessa mer omsorg og forståelse.At dette kan ha ført til frustrasjon,bitterhet hos Nessa,og at det har vanskeliggjort samarbeidsforholdet mellom Nessa og hans biskop har retten forståelse for.Ved sin avgjørelse vurderer retten alle begivenhetene i en sum og etter en samlet vurdering har den kommet til at vilkårene for avskjed er tilstede etter tjenestemannslovens paragraf 10 nr.1b (ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig,jfr.punkt 3.Her tenkt på embetseden),paragraf 15a (grov krenkelse av tjenesteplikter og tross i skriflig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket tjenesteplikten),paragraf 15b (ved utilbørlig adferd har brudt ned aktelse og tillit som er nødvendig for stillingen).Retten har ikke funnet å dømme etter alternativet "varig uskikket",idet man har henført tilbakekall av embetseden til "ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig",paragraf 10 nr.2.Straffelovens ikrafttredelseslov paragraf 10 anvendes forsåvidt angår altenativet "at nødvendig eller gyldig foreskrevne betingelser ikke er tilstede ".De rettslige vilkår for avskjed er således tilstede,og retten finner at den adgang til avskjed tjenestemannsloven da gir,bør brukes da saken har vist at Nessa verken i menigheten som helhet eller i forhold til sine kirkelige og statslige overordnede,lenger har den grad av tillit presteembetet krever.
x) Staten har heller ikke fått medhold på alle grunnlag.
Nessa har tapt saken fullstendig. Retten tilkjenner imidlertid ikke saksomkostninger. Saken har budt på vanskelige vurderinger, og Nessa var nødt til å ta x) imot søksmål i og med at Staten ønsket han avskjediget. Det er derfor i dette tilfelle rimelig ikke å tilkjenne saksomkostninger,jfr.tvml. § 172, 2.ledd. D O M S S L U T N I N G: 1. Residerende kapellan Ludvig Nessa gis avskjed fra sitt embete som residerende kapellan i Borge. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommen er enstemmig.
Dommen ble lest opp i rettsmøte der Ludvig Nessa og KUD v/underdirektør Rafoss var tilstede.
Retten hevet. Knut R. Steenberg kst.byrettsdommer. |
 På halv stang! Vi flagger på halv stang for alle dem som også i dag er blitt myrdet i mors liv ved abort. |